1- Det engelske alfabetet

1. A a — uttales: ay — /eɪ/ — Bokstaven A uttales omtrent som «ei», som i begynnelsen av ordet «eight».

2. B b — uttales: bee — /b/ — Bokstaven B uttales «bi», og lyden er /b/, som i: book.

3. C c — uttales: cee — /k/, /s/ — Bokstaven C uttales «si». Lyden kan være /k/, som i: cat, eller /s/, som i: city.

4. D d — uttales: dee — /d/ — Bokstaven D uttales «di», og lyden er /d/, som i: dog.

5. E e — uttales: ee — /iː/ — Bokstaven E uttales «i», som i ordet see.

6. F f — uttales: ef — /f/ — Bokstaven F uttales «eff», og lyden er /f/, som i: fish.

7. G g — uttales: gee — /ɡ/, /dʒ/ — Bokstaven G uttales «dji». Lyden kan være /ɡ/, som i: go, eller /dʒ/, som i: giant.

8. H h — uttales: aitch — /h/ — Bokstaven H uttales «eitsj», og lyden er /h/, som i: house.

9. I i — uttales: eye — /aɪ/ — Bokstaven I uttales «ai», som i ordet eye.

10. J j — uttales: jay — /dʒ/ — Bokstaven J uttales «djei», og lyden er /dʒ/, som i: job.

11. K k — uttales: kay — /k/ — Bokstaven K uttales «kei», og lyden er /k/, som i: key.

12. L l — uttales: el — /l/ — Bokstaven L uttales «ell», og lyden er /l/, som i: love.

13. M m — uttales: em — /m/ — Bokstaven M uttales «emm», og lyden er /m/, som i: man.

14. N n — uttales: en — /n/ — Bokstaven N uttales «enn», og lyden er /n/, som i: name.

15. O o — uttales: oh — /oʊ/ — Bokstaven O uttales «åu», og lyden er /oʊ/, som i: go.

16. P p — uttales: pee — /p/ — Bokstaven P uttales «pi», og lyden er /p/, som i: pen.

17. Q q — uttales: cue — /k/ — Bokstaven Q uttales «kju» og står vanligvis sammen med bokstaven U, som i: queen.

18. R r — uttales: ar — /r/ — Bokstaven R uttales «ar», og lyden er /r/, som i: red.

19. S s — uttales: ess — /s/, /z/ — Bokstaven S uttales «ess». Lyden kan være /s/, som i: sun, eller /z/, som i: rose.

20. T t — uttales: tee — /t/ — Bokstaven T uttales «ti», og lyden er /t/, som i: ten.

21. U u — uttales: u — /juː/, /ʌ/ — Bokstaven U uttales «ju» /juː/, og kan også ha lyden /ʌ/, som i: cup.

22. V v — uttales: vee — /v/ — Bokstaven V uttales «vi», og lyden er /v/, som i: very.

23. W w — uttales: double-u — /w/ — Bokstaven W uttales «dabel-ju», og lyden er /w/, som i: water.

24. X x — uttales: ex — /ks/ — Bokstaven X uttales «eks», og lyden er vanligvis /ks/, som i: box.

25. Y y — uttales: why — /j/, /ɪ/, /aɪ/ — Bokstaven Y uttales «wai». Lyden kan være /j/, som i: yes, /ɪ/, som i: happy, eller /aɪ/, som i: my.

26. Z z — uttales: zee* — /z/ — I amerikansk engelsk uttales bokstaven Z vanligvis «zi». I britisk engelsk uttales den vanligvis «zed». Lyden er /z/, som i: zoo.

2- Ordrekkefølge (WORD ORDER)

1. Grunnleggende setning — Subjekt + verb — sabjekt + verb — I sleep. — ai sliip — Jeg sover.

2. Direkte objekt — Subjekt + verb + direkte objekt — sabjekt + verb + direkkt objekt — I read a book. — ai riid æ buk — Jeg leser en bok.

3. Indirekte objekt — Subjekt + verb + indirekte objekt + direkte objekt — sabjekt + verb + indirekkt objekt + direkkt objekt — I give him a book. — ai giv him æ buk — Jeg gir ham en bok.

4. Mottaker eller begunstiget — Subjekt + verb + direkte objekt + for + person — sabjekt + verb + direkkt objekt + for + pøorsøn — I buy a book for him. — ai bai æ buk for him — Jeg kjøper en bok til ham.

5. Indirekte objekt som pronomen — Subjekt + verb + indirekte objektpronomen + direkte objekt — sabjekt + verb + indirekkt objekt prounavn + direkkt objekt — I give her a book. — ai giv høør æ buk — Jeg gir henne en bok.

6. Adjektiv — Subjekt + be + adjektiv — sabjekt + bi + adjektiv — The book is big. — dø buk iz big — Boken er stor.

7. Adverb — Subjekt + verb + adverb — sabjekt + verb + adverb — He reads quickly. — hi riidz kwikli — Han leser raskt.

8. Direkte objekt + adverb — Subjekt + verb + direkte objekt + adverb — sabjekt + verb + direkkt objekt + adverb — I read a book quickly. — ai riid æ buk kwikli — Jeg leser en bok raskt.

9. Tidsadverbial — Subjekt + verb + tidsadverbial — sabjekt + verb + taim adverbial — I work today. — ai wørk tødei — Jeg jobber i dag.

10. Stedsadverbial — Subjekt + verb + stedsadverbial — sabjekt + verb + pleis adverbial — She lives there. — shi livz dær — Hun bor der.

11. Preposisjonsuttrykk — Subjekt + be + preposisjonsuttrykk — sabjekt + bi + preposisjonsuttrykk — The book is on the table. — dø buk iz on dø teibl — Boken ligger på bordet.

12. Direkte objekt + sted — Subjekt + verb + direkte objekt + stedsuttrykk — sabjekt + verb + direkkt objekt + pleis uttrykk — I put a book on the table. — ai put æ buk on dø teibl — Jeg legger en bok på bordet.

13. Bestemmerord + substantiv — Bestemmerord + substantiv — ditøørminer + naun — This book is new. — dis buk iz nju — Denne boken er ny.

14. Bestemmerord + adjektiv + substantiv — Bestemmerord + adjektiv + substantiv — ditøørminer + adjektiv + naun — This big book is new. — dis big buk iz nju — Denne store boken er ny.

15. Tallord + substantiv — Tallord + substantiv — njuumeral + naun — Two books are new. — tu bukks ar nju — To bøker er nye.

16. Sammenkobling — Subjekt + verb + and + subjekt + verb — sabjekt + verb + ænd + sabjekt + verb — I read and he writes. — ai riid ænd hi raits — Jeg leser, og han skriver.

17. Sammenkobling med objekter — Subjekt + verb + direkte objekt + and + subjekt + verb + direkte objekt — sabjekt + verb + direkkt objekt + ænd + sabjekt + verb + direkkt objekt — I read a book and he writes a letter. — ai riid æ buk ænd hi raits æ letter — Jeg leser en bok, og han skriver et brev.

18. Passiv — Subjekt + be + verbets tredje form — sabjekt + bi + vi thrii — The book is read. — dø buk iz red — Boken blir lest.

19. Passiv + utfører av handlingen — Subjekt + be + verbets tredje form + by + utfører — sabjekt + bi + vi thrii + bai + eidjent — The book is read by the teacher. — dø buk iz red bai dø tiitsjer — Boken blir lest av læreren.

20. Passiv + indirekte objekt — Subjekt + be + verbets tredje form + to + indirekte objekt — sabjekt + bi + vi thrii + tu + indirekkt objekt — The book is given to him. — dø buk iz givən tu him — Boken blir gitt til ham.

21. Passiv + indirekte objekt + utfører — Subjekt + be + verbets tredje form + to + indirekte objekt + by + utfører — sabjekt + bi + vi thrii + tu + indirekkt objekt + bai + eidjent — The book is given to him by the teacher. — dø buk iz givən tu him bai dø tiitsjer — Boken blir gitt til ham av læreren.

22. Passiv + adverb — Subjekt + be + verbets tredje form + adverb — sabjekt + bi + vi thrii + adverb — The book is read now. — dø buk iz red nau — Boken blir lest nå.

23. Passiv + sted — Subjekt + be + verbets tredje form + stedsuttrykk — sabjekt + bi + vi thrii + loukeisjən — The book is put on the table. — dø buk iz put on dø teibl — Boken blir lagt på bordet.

24. Passiv + utfører + tidsadverbial — Subjekt + be + verbets tredje form + by + utfører + tidsadverbial — sabjekt + bi + vi thrii + bai + eidjent + taim adverbial — The book is read by the teacher today. — dø buk iz red bai dø tiitsjer tødei — Boken blir lest av læreren i dag.

25. Passiv + indirekte objekt + utfører + tidsadverbial — Subjekt + be + verbets tredje form + to + indirekte objekt + by + utfører + tidsadverbial — sabjekt + bi + vi thrii + tu + indirekkt objekt + bai + eidjent + taim adverbial — The book is given to the student by the teacher today. — dø buk iz givən tu dø stjuudent bai dø tiitsjer tødei — Boken blir gitt til eleven av læreren i dag.

26. Presens perfektum passiv — Subjekt + has/have been + verbets tredje form — sabjekt + hæz/hæv bin + vi thrii — The book has been read. — dø buk hæz bin red — Boken har blitt lest.

27. Perfektum passiv + utfører — Subjekt + has/have been + verbets tredje form + by + utfører — sabjekt + hæz/hæv bin + vi thrii + bai + eidjent — The book has been read by the teacher. — dø buk hæz bin red bai dø tiitsjer — Boken har blitt lest av læreren.

28. Fremtidig passiv — Subjekt + will be + verbets tredje form + tidsuttrykk — sabjekt + wil bi + vi thrii + taim — The book will be read tomorrow. — dø buk wil bi red tømarou — Boken vil bli lest i morgen.

29. Fremtidig passiv + utfører — Subjekt + will be + verbets tredje form + by + utfører + tidsuttrykk — sabjekt + wil bi + vi thrii + bai + eidjent + taim — The book will be read by the teacher tomorrow. — dø buk wil bi red bai dø tiitsjer tømarou — Boken vil bli lest av læreren i morgen.

30. Passiv med modalverb — Subjekt + modalverb + be + verbets tredje form — sabjekt + moudal verb + bi + vi thrii — The book must be read. — dø buk mast bi red — Boken må leses.

31. Negasjon — Subjekt + hjelpeverb + not + verb — sabjekt + oksiljəri verb + not + verb — I do not read a book. — ai du not riid æ buk — Jeg leser ikke en bok.

32. Negativ passiv — Subjekt + be + not + verbets tredje form + by + utfører — sabjekt + bi + not + vi thrii + bai + eidjent — The book is not read by the teacher. — dø buk iz not red bai dø tiitsjer — Boken blir ikke lest av læreren.

33. Ja/nei-spørsmål — Hjelpeverb + subjekt + verb? — oksiljəri verb + sabjekt + verb? — Do you read a book? — du ju riid æ buk? — Leser du en bok?

34. Spørsmål i passiv — Be + subjekt + verbform? — bi + sabjekt + vi thrii? — Is the book being read? — iz dø buk biiing red? — Blir boken lest?

35. Spørsmål om subjektet — Who + verb + direkte objekt? — hu + verb + direkkt objekt? — Who reads the book? — hu riidz dø buk? — Hvem leser boken?

36. Spørsmål om indirekte objekt — Who/whom + hjelpeverb + subjekt + verb + direkte objekt + to? — hu/hum + oksiljəri verb + sabjekt + verb + direkkt objekt + tu? — Who do you give the book to? — hu du ju giv dø buk tu? — Hvem gir du boken til?

37. Imperativ — Verb! — verb! — Read! — riid! — Les!

38. Imperativ + indirekte objekt — Verb + direkte objekt + to + indirekte objekt! — verb + direkkt objekt + tu + indirekkt objekt! — Give the book to him! — giv dø buk tu him! — Gi ham boken!

39. Passiv imperativ — Let + direkte objekt + be + verbets tredje form! — let + direkkt objekt + bi + vi thrii! — Let the book be read! — let dø buk bi red! — La boken bli lest!

40. Infinitiv — to + verb — tu + verb — to read — tu riid — å lese.

41. Infinitiv + direkte objekt — to + verb + direkte objekt — tu + verb + direkkt objekt — to read a book — tu riid æ buk — å lese en bok.

42. Infinitiv + bestemt direkte objekt — to + verb + bestemt direkte objekt — tu + verb + spesifik direkkt objekt — to read the book — tu riid dø buk — å lese boken.

43. Hensikt — Subjekt + verb + to + verb — sabjekt + verb + tu + verb — I eat to play. — ai iit tu plei — Jeg spiser for å leke.

44. Relativsetning — Substantiv + relativord + setning — naun + relativ wørd + klåz — The book that I read is interesting. — dø buk dæt ai riid iz intristing — Boken som jeg leser, er interessant.

45. Relativsetning i passiv — Substantiv + relativord + passivsetning — naun + relativ wørd + passiv — The book that is being read by the teacher is interesting. — dø buk dæt iz biiing red bai dø tiitsjer iz intristing — Boken som blir lest av læreren, er interessant.

46. Vilkår — If + setning, subjekt + verb — if + klåz, sabjekt + verb — If I have time, I read. — if ai hæv taim, ai riid — Hvis jeg har tid, leser jeg.

47. Vilkår + passiv — If + subjekt + be + verbets tredje form, subjekt + verb — if + sabjekt + bi + vi thrii, sabjekt + verb — If the book is read, he learns. — if dø buk iz red, hi lærnz — Hvis boken blir lest, lærer han.

48. Indirekte tale — Subjekt + verb + that + subjekt + verb — sabjekt + verb + dæt + sabjekt + verb — He said that he was reading. — hi sed dæt hi woz riiding — Han sa at han leste.

49. Indirekte spørsmål — Subjekt + verb + if/whether + subjekt + verb — sabjekt + verb + if/wedher + sabjekt + verb — He asked if I was reading. — hi askt if ai woz riiding — Han spurte om jeg leste.

50. Indirekte ordre eller forespørsel — Subjekt + verb + objekt + to + verb — sabjekt + verb + objekt + tu + verb — He asked me to read. — hi askt mi tu riid — Han ba meg om å lese.

Adverb

1. Måte (Manner): Måtesadverb står vanligvis etter verbet eller objektet. Subjekt + verb + objekt + adverb. I read the book quickly. — ai riid dø buk kwikli — Jeg leser boken raskt.

2. Sted (Place): Stedsadverb står vanligvis etter verbet eller objektet. Subjekt + verb + objekt + sted. I read the book at home. — ai riid dø buk æt houm — Jeg leser boken hjemme.

3. Tid (Time): Tidsadverb står vanligvis på slutten eller i begynnelsen av setningen. Subjekt + verb + objekt + tid. I read the book yesterday. — ai riid dø buk jesterdei — Jeg leste boken i går.

4. Frekvens (Frequency): Frekvensadverb står vanligvis foran hovedverbet. Subjekt + frekvensadverb + verb. I often read books. — ai ofən riid bukks — Jeg leser ofte bøker.

5. Frekvens + be (Frequency + be): Frekvensadverbet står etter verbet be. Subjekt + be + frekvensadverb. He is always happy. — hi iz olweiz hæpi — Han er alltid glad.

6. Frekvens + hjelpeverb (Frequency + auxiliary): Frekvensadverbet står vanligvis etter det første hjelpeverbet. Subjekt + hjelpeverb + frekvensadverb + verb. I have never seen it. — ai hæv nevər siin it — Jeg har aldri sett det.

7. Grad (Degree): Gradsadverb står foran adjektivet eller adverbet det beskriver. Subjekt + gradsadverb + adjektiv/adverb. It is very good. — it iz veri gud — Det er veldig bra.

8. Grad + verb (Degree + verb): Plasseringen av gradsadverbet avhenger av adverbet som brukes. Subjekt + verb + adverb. I really like it. — ai rili laik it — Jeg liker det virkelig godt.

9. Setningsadverb (Sentence adverb): Det kan stå i begynnelsen, midten eller slutten av en setning og uttrykker talerens holdning til hele setningen. Adverb + setning. Fortunately, I won. — fortjunətli, ai won — Heldigvis vant jeg.

10. Kommentaradverb (Comment adverb): Det står vanligvis i begynnelsen av setningen og uttrykker talerens mening eller kommentar. Adverb + setning. Honestly, I don't know. — onestli, ai dount nou — Ærlig talt vet jeg ikke.

11. Konjunktivt adverb (Linking adverb): Det står vanligvis i begynnelsen eller midten av setningen og knytter sammen to ideer eller setninger. Setning + konjunktivt adverb + setning. I was tired; however, I worked. — ai woz taiərd; hau-ever, ai wørkt — Jeg var sliten; likevel arbeidet jeg.

12. Retning (Direction): Retningsadverb står vanligvis etter verbet eller objektet. Subjekt + verb + objekt + retningsadverb. She went outside. — shi went autsaid — Hun gikk ut.

13. Bestemt frekvens (Definite frequency): Uttrykk for bestemt frekvens kan stå i begynnelsen eller slutten av setningen. Frekvensuttrykk + setning. I go there every day. — ai gou dær evri dei — Jeg drar dit hver dag.

14. Varighet (Duration): Uttrykk for varighet står vanligvis på slutten av setningen. Subjekt + verb + objekt + varighet. I studied for two hours. — ai staddid for tu auərz — Jeg studerte i to timer.

15. Hensikt (Purpose): Hensiktsuttrykk står vanligvis på slutten av setningen og forklarer hvorfor handlingen utføres. Setning + hensiktsuttrykk. I went there to study. — ai went dær tu staddi — Jeg dro dit for å studere.

INDIRECT OBJECT: Indirekte objekt

# — Type — Setningsstruktur — Uttale av strukturen — Eksempel — Uttale av eksempelet — Norsk oversettelse

1. Indirekte objekt før direkte objekt — Subjekt + verb + indirekte objekt + direkte objekt — sabjekt + verb + indirekkt objekt + direkkt objekt — I gave him a book. — ai geiv him æ buk — Jeg ga ham en bok.

2. Direkte objekt + to + indirekte objekt — Subjekt + verb + direkte objekt + to + indirekte objekt — sabjekt + verb + direkkt objekt + tu + indirekkt objekt — I gave a book to him. — ai geiv æ buk tu him — Jeg ga en bok til ham.

3. Indirekte objekt før direkte objekt — Subjekt + verb + indirekte objekt + direkte objekt — sabjekt + verb + indirekkt objekt + direkkt objekt — She sent me a letter. — shi sent mi æ letər — Hun sendte meg et brev.

4. Direkte objekt + to + indirekte objekt — Subjekt + verb + direkte objekt + to + indirekte objekt — sabjekt + verb + direkkt objekt + tu + indirekkt objekt — She sent a letter to me. — shi sent æ letər tu mi — Hun sendte et brev til meg.

5. Indirekte objekt før direkte objekt med betydningen «for» — Subjekt + verb + indirekte objekt + direkte objekt — sabjekt + verb + indirekkt objekt + direkkt objekt — I bought her a gift. — ai bot høør æ gift — Jeg kjøpte en gave til henne.

6. Direkte objekt + for + indirekte objekt — Subjekt + verb + direkte objekt + for + indirekte objekt — sabjekt + verb + direkkt objekt + for + indirekkt objekt — I bought a gift for her. — ai bot æ gift for høør — Jeg kjøpte en gave til henne.

7. Indirekte objekt i passiv — Indirekte objekt + be + verbets tredje form + direkte objekt — indirekkt objekt + bi + vi thrii + direkkt objekt — He was given a book. — hi woz givən æ buk — Han fikk en bok.

8. Direkte objekt i passiv + to + indirekte objekt — Direkte objekt + be + verbets tredje form + to + indirekte objekt — direkkt objekt + bi + vi thrii + tu + indirekkt objekt — A book was given to him. — æ buk woz givən tu him — En bok ble gitt til ham.

9. Spørsmål om indirekte objekt — Spørreord + hjelpeverb + subjekt + verb + direkte objekt + to? — hu + du/daz/did + sabjekt + verb + direkkt objekt + tu? — Who did you give it to? — hu did ju giv it tu? — Hvem ga du det til?

10. Formelt spørsmål om indirekte objekt — To whom + hjelpeverb + subjekt + verb + direkte objekt? — tu hum + oksiljəri + sabjekt + verb + direkkt objekt? — To whom did you give it? — tu hum did ju giv it? — Til hvem ga du det?

GENITIVE: Eieform og tilhørighet

# — Type — Setningsstruktur — Uttale av strukturen — Eksempel — Uttale av eksempelet — Oversettelse

1. Entalls eieform — Substantiv + 's + substantiv — naun + iz + naun — John's car — djonz kar — Johns bil.

2. Eieform med of — Substantiv + of + substantiv — naun + ov + naun — the car of John — dø kar ov djon — bilen til John.

3. Eieform i regelmessig flertall — Substantiv i flertall + ' + substantiv — pluurəl naun + apostrofi + naun — students' books — stjuudents bukks — studentenes bøker.

4. Eieform i uregelmessig flertall — Substantiv + 's + substantiv — naun + iz + naun — children's toys — tsjildrənz toiz — barnas leker.

5. Eieform med of — Substantiv + of + substantiv — naun + ov + naun — the roof of the house — dø ruuf ov dø haus — taket på huset.

6. Possessivt bestemmerord — Possessivt bestemmerord + substantiv — pəzesiv ditøørminer + naun — my car — mai kar — bilen min.

7. Selvstendig possessivt pronomen — Possessivt pronomen — pəzesiv prounavn — The car is mine. — dø kar iz main — Bilen er min.

8. Eieform med of + possessivt pronomen — Substantiv + of + possessivt pronomen — naun + ov + pəzesiv prounavn — a friend of mine — æ frend ov main — en venn av meg.

9. Tidsrelatert eieform — Tidsuttrykk + 's + substantiv — taim naun + iz + naun — today's news — tødeiz njuuz — dagens nyheter.

10. Eieform for tidsrom — Tallord + måleenhet + ' + substantiv — njuumeral + juunit + apostrofi + naun — two weeks' vacation — tu wiiks vakeisjən — to ukers ferie.

11. Spørsmål om eierskap — Whose + substantiv? — huuz + naun? — Whose book? — huuz buk? — Hvem sin bok?

12. Eieform i relativsetning — Whose + substantiv + setning — huuz + naun + klåz — the man whose car... — dø mæn huuz kar — mannen hvis bil ...

13. Felles eierskap — Første substantiv + and + andre substantiv + 's + substantiv — naun + ænd + naun + iz + naun — John and Mary's house — djon ænd meriz haus — John og Marys hus, som de eier sammen.

14. Separat eierskap — Første substantiv + 's + and + andre substantiv + 's + substantiv — naun + iz + ænd + naun + iz + naun — John's and Mary's houses — djonz ænd meriz hauziz — Johns og Marys hus, som de eier hver for seg.

INDEPENDENT: Selvstendige possessive pronomen

Person — Possessivt bestemmerord — Uttale — Selvstendig possessivt pronomen — Uttale — Fullstendig eksempel — Uttale av eksempelet — Oversettelse

I = jeg — my — mai — mine — main — This book is mine. — dis buk iz main — Denne boken er min.

you = du — your — jor — yours — jorz — This book is yours. — dis buk iz jorz — Denne boken er din.

he = han — his — hiz — his — hiz — This book is his. — dis buk iz hiz — Denne boken er hans.

she = hun — her — høør — hers — høørz — This book is hers. — dis buk iz høørz — Denne boken er hennes.

it = det/den, for ting og dyr — its — its — Det finnes ikke noe vanlig selvstendig possessivt pronomen for «its» — — The dog hurt its leg. — dø dog høørt its leg — Hunden skadet beinet sitt.

we = vi — our — auər — ours — auərz — This book is ours. — dis buk iz auərz — Denne boken er vår.

they = de — their — dær — theirs — dærz — This book is theirs. — dis buk iz dærz — Denne boken er deres.

The book is the boy's. = Boken tilhører gutten.

The book is for the boy. = Boken er til gutten.

WAS GOING TO: Skulle til å / hadde tenkt å

Pronomen — Setningsstruktur — Uttale av strukturen — Eksempel — Uttale av eksempelet — Betydning

I = jeg — Jeg + was going to + verb — ai + woz gouing tu + verb — I was going to eat. — ai woz gouing tu iit — Jeg skulle til å spise.

you = du — Du + were going to + verb — ju + wør gouing tu + verb — You were going to eat. — ju wør gouing tu iit — Du skulle til å spise.

he = han — Han + was going to + verb — hi + woz gouing tu + verb — He was going to eat. — hi woz gouing tu iit — Han skulle til å spise.

she = hun — Hun + was going to + verb — shi + woz gouing tu + verb — She was going to eat. — shi woz gouing tu iit — Hun skulle til å spise.

it = det/den — Det/den + was going to + verb — it + woz gouing tu + verb — It was going to rain. — it woz gouing tu rein — Det skulle til å regne.

we = vi — Vi + were going to + verb — wi + wør gouing tu + verb — We were going to eat. — wi wør gouing tu iit — Vi skulle til å spise.

they = de — De + were going to + verb — dei + wør gouing tu + verb — They were going to eat. — dei wør gouing tu iit — De skulle til å spise.

Was about to / were about to brukes når noe skulle til å skje.

Was about to = skulle akkurat til å gjøre noe.

Was supposed to = skulle egentlig gjøre noe, men noe hindret det eller noe annet skjedde.

I was supposed to clean up today, but due to the bad weather, I am not. = Jeg skulle egentlig rydde i dag, men på grunn av det dårlige været gjør jeg det ikke.

3- Substantiv (NOUNS)

Norsk grammatisk begrep — Struktur — Eksempel — Uttale — Norsk oversettelse

Flertall — Substantiv + s — books — bukks — bøker

Flertall — Substantiv + es — boxes — boksiz — esker

Bestemt entall — the + substantiv — the book — dø buk — boken

Bestemt flertall — the + substantiv i flertall — the books — dø bukks — bøkene

Ubestemt entall — a + substantiv — a book — æ buk — en bok

Ubestemt entall (an foran vokallyd) — an + substantiv — an apple — æn æpl — et eple

Indirekte objekt — Subjekt + verb + person som mottar handlingen + direkte objekt — I give him the book. — ai giv him dø buk — Jeg gir ham boken.

Indirekte objekt med to — Subjekt + verb + direkte objekt + to + mottaker — I give the book to him. — ai giv dø buk tu him — Jeg gir boken til ham.

Eieform — Eierens substantiv + 's + det som eies — John's car — djonz kar — Johns bil.

Eieform i flertall — Substantiv i flertall som slutter på s + apostrof + det som eies — the boys' books — dø boiz bukks — guttenes bøker.

Eieform med of — Det som eies + of + eieren — the door of the house — dø dor ov dø haus — døren til huset.

Ordets endelse — Hva legger vi til? — Eksempel — Uttale

De fleste ord — -s — book → books — buk → bukks

s — -es — bus → buses — bas → basiz

ss — -es — class → classes — klas → klasiz

sh — -es — dish → dishes — disj → disjiz

ch — -es — watch → watches — wotsj → wotsjiz

x — -es — box → boxes — boks → boksiz

z — -es — quiz → quizzes — kwiz → kwiziz

Konsonant + y — -ies — baby → babies — beibi → beibiz

Vokal + y — -s — boy → boys — boi → bois

Noen ord som slutter på f/fe — -ves — knife → knives — naif → naivz

Noen ord som slutter på f/fe — -s — roof → roofs — ruuf → ruufs

Utelatelse av a/an i flertall: Ubestemte artikler brukes vanligvis med tellbare substantiv i entall, ikke i flertall.

INDIRECT OBJECT: Indirekte objekt

Det finnes tre grunnleggende måter å plassere det indirekte objektet på i engelsk:

1- Subjekt + verb + indirekte objekt + direkte objekt

I give a boy a book. = Jeg gir en gutt en bok.

2- Subjekt + verb + direkte objekt + to + indirekte objekt

I give a book to a boy. = Jeg gir en bok til en gutt.

3- Subjekt + verb + to + indirekte objekt + direkte objekt

I give to a boy a book. = Jeg gir en gutt en bok.

Denne konstruksjonen virker uvanlig i moderne engelsk. Den første og den andre konstruksjonen er vanligere.

GENITIVE: Eieform

Det finnes to grunnleggende måter å uttrykke eierskap på i engelsk:

1- Eierens navn + 's + det som eies

The boy's book = Boken til gutten.

2- Det som eies + of + eieren

The book of the boy = Boken til gutten.

3- Adjektiver (ADJECTIVES)

Type Formasjon på engelsk Uttale av formasjonen Eksempel Uttale (omtrent) Betydning

Beskrivende adjektiv adjektiv + substantiv ædjektiv + naun a beautiful house ə bjuutiful haus et vakkert hus

Mengdeadjektiv kvantor + substantiv kvantor + naun many books meni buks mange bøker

Grunntall som adjektiv tall + substantiv namber + naun three books thrii buks tre bøker

Demonstrativt adjektiv this/that/these/those + substantiv dis/dæt/diiz/douz + naun this book dis buk dette bok

Possessivt adjektiv my/your/his/her/its/our/their + substantiv mai/jor/hiz/hør/its/aur/dær + naun my car mai kar bilen min

Spørrende adjektiv which/what/whose + substantiv witsj/wot/huuz + naun which book? witsj buk hvilken bok?

Ubestemt adjektiv ubestemt ord + substantiv indefinit wørd + naun some books sam buks noen bøker

Distributivt adjektiv each/every/either/neither + substantiv iitsj/evri/aiðer/niðer + naun each student iitsj studənt hver student

Adjektiv dannet fra egennavn egennavn → adjektiv proper naun → ædjektiv English language inglis længwidj det engelske språket

Sammensatt adjektiv ord + ord wørd + wørd a well-known actor ə wel-noun æktor en kjent skuespiller

Adjektiv dannet fra presens- eller perfektum partisipp V-ing / V-ed vi-ing / vi-ed a boring movie ə boring muuvi en kjedelig film

Komparativ adjektiv + -er / more + adjektiv ædjektiv + -er / mor + ædjektiv bigger house biger haus et større hus

Superlativ the + adjektiv + -est / most + adjektiv dhe + ædjektiv + -est / moust + ædjektiv the biggest house dhe bigest haus det største huset

Adjektiver som beskriver flere egenskaper adjektiv + komma + adjektiv + substantiv ædjektiv + komma + ædjektiv + naun a long, difficult journey ə long, difikəlt djørni en lang og vanskelig reise

Adjektiv foran substantivet adjektiv + substantiv ædjektiv + naun a red car ə red kar en rød bil

Predikativt adjektiv subjekt + be + adjektiv sabjekt + bii + ædjektiv The car is red. dhe kar iz red Bilen er rød.

Adjektiv etter substantivet substantiv + adjektiv naun + ædjektiv something interesting samthing intrəsting noe interessant

Selvstendig adjektiv adjektiv ædjektiv perfect pørfekt perfekt

Forsterkende adjektiv adjektiv + substantiv ædjektiv + naun my own car mai oun kar min egen bil

Utropsadjektiv what + adjektiv + substantiv wot + ædjektiv + naun What a beautiful day! wot ə bjuutiful dei For en vakker dag!

1. Presens — Present Simple

Formasjon: Subjekt + am/is/are + predikativ

Uttale av formasjonen: sabjekt + æm/iz/ar + komplement

Pronomen Formasjon Eksempel Uttale (omtrent) Betydning

I I am I am happy. ai æm hæppi Jeg er glad.

You You are You are happy. ju ar hæppi Du er glad.

He He is He is happy. hii iz hæppi Han er glad.

She She is She is happy. shii iz hæppi Hun er glad.

It It is It is cold. it iz kould Det er kaldt.

We We are We are happy. wii ar hæppi Vi er glade.

You You are You are happy. ju ar hæppi Dere er glade.

They They are They are happy. dhei ar hæppi De er glade.

2. Preteritum — Past Simple

Formasjon: Subjekt + was/were + predikativ

Uttale av formasjonen: sabjekt + woz/wør + komplement

Pronomen Formasjon Eksempel Uttale (omtrent) Betydning

I I was I was happy. ai woz hæppi Jeg var glad.

You You were You were happy. ju wør hæppi Du var glad.

He He was He was happy. hii woz hæppi Han var glad.

She She was She was happy. shii woz hæppi Hun var glad.

It It was It was cold. it woz kould Det var kaldt.

We We were We were happy. wii wør hæppi Vi var glade.

You You were You were happy. ju wør hæppi Dere var glade.

They They were They were happy. dhei wør hæppi De var glade.

3. Futurum — Future Simple

Formasjon: Subjekt + will be + predikativ

Uttale av formasjonen: sabjekt + wil bii + komplement

Pronomen Formasjon Eksempel Uttale (omtrent) Betydning

I I will be I will be happy. ai wil bii hæppi Jeg vil være glad.

You You will be You will be happy. ju wil bii hæppi Du vil være glad.

He He will be He will be happy. hii wil bii hæppi Han vil være glad.

She She will be She will be happy. shii wil bii hæppi Hun vil være glad.

It It will be It will be cold. it wil bii kould Det vil være kaldt.

We We will be We will be happy. wii wil bii hæppi Vi vil være glade.

You You will be You will be happy. ju wil bii hæppi Dere vil være glade.

They They will be They will be happy. dhei wil bii hæppi De vil være glade.

4. Presens med pågående handling — Present Continuous

Formasjon: Subjekt + am/is/are being + predikativ

Uttale av formasjonen: sabjekt + æm/iz/ar biiing + komplement

Pronomen Formasjon Eksempel Uttale (omtrent) Betydning

I I am being I am being careful. ai æm biiing kærful Jeg oppfører meg forsiktig.

You You are being You are being careful. ju ar biiing kærful Du oppfører deg forsiktig.

He He is being He is being careful. hii iz biiing kærful Han oppfører seg forsiktig.

She She is being She is being careful. shii iz biiing kærful Hun oppfører seg forsiktig.

It It is being It is being repaired. it iz biiing ripærd Det blir reparert.

We We are being We are being careful. wii ar biiing kærful Vi oppfører oss forsiktig.

You You are being You are being careful. ju ar biiing kærful Dere oppfører dere forsiktig.

They They are being They are being careful. dhei ar biiing kærful De oppfører seg forsiktig.

5. Preteritum med pågående handling — Past Continuous

Formasjon: Subjekt + was/were being + predikativ

Uttale av formasjonen: sabjekt + woz/wør biiing + komplement

Pronomen Formasjon Eksempel Uttale (omtrent) Betydning

I I was being I was being careful. ai woz biiing kærful Jeg oppførte meg forsiktig.

You You were being You were being careful. ju wør biiing kærful Du oppførte deg forsiktig.

He He was being He was being careful. hii woz biiing kærful Han oppførte seg forsiktig.

She She was being She was being careful. shii woz biiing kærful Hun oppførte seg forsiktig.

It It was being It was being repaired. it woz biiing ripærd Det ble reparert.

We We were being We were being careful. wii wør biiing kærful Vi oppførte oss forsiktig.

You You were being You were being careful. ju wør biiing kærful Dere oppførte dere forsiktig.

They They were being They were being careful. dhei wør biiing kærful De oppførte seg forsiktig.

6. Futurum med pågående handling — Future Continuous

Formasjon: Subjekt + will be being + predikativ

Uttale av formasjonen: sabjekt + wil bii biiing + komplement

Pronomen Eksempel Uttale (omtrent) Betydning

I I will be being careful. ai wil bii biiing kærful Jeg vil opptre forsiktig.

You You will be being careful. ju wil bii biiing kærful Du vil opptre forsiktig.

He He will be being careful. hii wil bii biiing kærful Han vil opptre forsiktig.

She She will be being careful. shii wil bii biiing kærful Hun vil opptre forsiktig.

It It will be being repaired. it wil bii biiing ripærd Det vil bli reparert.

We We will be being careful. wii wil bii biiing kærful Vi vil opptre forsiktig.

You You will be being careful. ju wil bii biiing kærful Dere vil opptre forsiktig.

They They will be being careful. dhei wil bii biiing kærful De vil opptre forsiktig.

Denne tiden er grammatisk mulig, men svært sjelden i naturlig engelsk.

7. Presens perfektum — Present Perfect

Formasjon: Subjekt + have/has been + predikativ

Uttale av formasjonen: sabjekt + hæv/hæz bin + komplement

Pronomen Eksempel Uttale (omtrent) Betydning

I I have been happy. ai hæv bin hæppi Jeg har vært glad.

You You have been happy. ju hæv bin hæppi Du har vært glad.

He He has been happy. hii hæz bin hæppi Han har vært glad.

She She has been happy. shii hæz bin hæppi Hun har vært glad.

It It has been cold. it hæz bin kould Det har vært kaldt.

We We have been happy. wii hæv bin hæppi Vi har vært glade.

You You have been happy. ju hæv bin hæppi Dere har vært glade.

They They have been happy. dhei hæv bin hæppi De har vært glade.

8. Preteritum perfektum — Past Perfect

Formasjon: Subjekt + had been + predikativ

Uttale av formasjonen: sabjekt + hæd bin + komplement

Pronomen Eksempel Uttale (omtrent) Betydning

I I had been happy. ai hæd bin hæppi Jeg hadde vært glad.

You You had been happy. ju hæd bin hæppi Du hadde vært glad.

He He had been happy. hii hæd bin hæppi Han hadde vært glad.

She She had been happy. shii hæd bin hæppi Hun hadde vært glad.

It It had been cold. it hæd bin kould Det hadde vært kaldt.

We We had been happy. wii hæd bin hæppi Vi hadde vært glade.

You You had been happy. ju hæd bin hæppi Dere hadde vært glade.

They They had been happy. dhei hæd bin hæppi De hadde vært glade.

9. Futurum perfektum — Future Perfect

Formasjon: Subjekt + will have been + predikativ

Uttale av formasjonen: sabjekt + wil hæv bin + komplement

Pronomen Eksempel Uttale (omtrent) Betydning

I I will have been happy. ai wil hæv bin hæppi Jeg vil ha vært glad.

You You will have been happy. ju wil hæv bin hæppi Du vil ha vært glad.

He He will have been happy. hii wil hæv bin hæppi Han vil ha vært glad.

She She will have been happy. shii wil hæv bin hæppi Hun vil ha vært glad.

It It will have been cold. it wil hæv bin kould Det vil ha vært kaldt.

We We will have been happy. wii wil hæv bin hæppi Vi vil ha vært glade.

You You will have been happy. ju wil hæv bin hæppi Dere vil ha vært glade.

They They will have been happy. dhei wil hæv bin hæppi De vil ha vært glade.

10. Presens perfektum progressiv — Present Perfect Continuous

Formasjon: Subjekt + have/has been being + predikativ

Uttale av formasjonen: sabjekt + hæv/hæz bin biiing + komplement

Pronomen Eksempel Uttale (omtrent) Betydning

I I have been being careful. ai hæv bin biiing kærful Jeg har opptrådt forsiktig over en periode.

You You have been being careful. ju hæv bin biiing kærful Du har opptrådt forsiktig over en periode.

He He has been being careful. hii hæz bin biiing kærful Han har opptrådt forsiktig over en periode.

She She has been being careful. shii hæz bin biiing kærful Hun har opptrådt forsiktig over en periode.

It It has been being repaired. it hæz bin biiing ripærd Det har vært under reparasjon.

We We have been being careful. wii hæv bin biiing kærful Vi har opptrådt forsiktig over en periode.

You You have been being careful. ju hæv bin biiing kærful Dere har opptrådt forsiktig over en periode.

They They have been being careful. dhei hæv bin biiing kærful De har opptrådt forsiktig over en periode.

11. Preteritum perfektum progressiv — Past Perfect Continuous

Formasjon: Subjekt + had been being + predikativ

Uttale av formasjonen: sabjekt + hæd bin biiing + komplement

Pronomen Eksempel Uttale (omtrent) Betydning

I I had been being careful. ai hæd bin biiing kærful Jeg hadde opptrådt forsiktig over en periode.

You You had been being careful. ju hæd bin biiing kærful Du hadde opptrådt forsiktig over en periode.

He He had been being careful. hii hæd bin biiing kærful Han hadde opptrådt forsiktig over en periode.

She She had been being careful. shii hæd bin biiing kærful Hun hadde opptrådt forsiktig over en periode.

It It had been being repaired. it hæd bin biiing ripærd Det hadde vært under reparasjon.

We We had been being careful. wii hæd bin biiing kærful Vi hadde opptrådt forsiktig over en periode.

You You had been being careful. ju hæd bin biiing kærful Dere hadde opptrådt forsiktig over en periode.

They They had been being careful. dhei hæd bin biiing kærful De hadde opptrådt forsiktig over en periode.

12. Futurum perfektum progressiv — Future Perfect Continuous

Formasjon: Subjekt + will have been being + predikativ

Uttale av formasjonen: sabjekt + wil hæv bin biiing + komplement

Pronomen Eksempel Uttale (omtrent) Betydning

I I will have been being careful. ai wil hæv bin biiing kærful Jeg vil ha opptrådt forsiktig over en periode.

You You will have been being careful. ju wil hæv bin biiing kærful Du vil ha opptrådt forsiktig over en periode.

He He will have been being careful. hii wil hæv bin biiing kærful Han vil ha opptrådt forsiktig over en periode.

She She will have been being careful. shii wil hæv bin biiing kærful Hun vil ha opptrådt forsiktig over en periode.

It It will have been being repaired. it wil hæv bin biiing ripærd Det vil ha vært under reparasjon.

We We will have been being careful. wii wil hæv bin biiing kærful Vi vil ha opptrådt forsiktig over en periode.

You You will have been being careful. ju wil hæv bin biiing kærful Dere vil ha opptrådt forsiktig over en periode.

They They will have been being careful. dhei wil hæv bin biiing kærful De vil ha opptrådt forsiktig over en periode.

4- Pronomen (PRONOUNS)

1. Personlige pronomen — alle grunnformer

Kasus / arabisk begrep Form på arabisk Uttale av formen på arabisk Pronomen Uttale på arabisk Betydning

Subjektsform Subjektspronomen Sabjekt pronown I ai jeg

Subjektsform Subjektspronomen Sabjekt pronown you ju du / dere

Subjektsform Subjektspronomen Sabjekt pronown he hi han

Subjektsform Subjektspronomen Sabjekt pronown she sji hun

Subjektsform Subjektspronomen Sabjekt pronown it it det

Subjektsform Subjektspronomen Sabjekt pronown we wi vi

Subjektsform Subjektspronomen Sabjekt pronown they dhei de

Eksempler

Pronomen Eksempel Uttale på arabisk Betydning

I I read. ai rid Jeg leser.

you You work. ju wørk Du jobber. / Dere jobber.

he He sleeps. hi slips Han sover.

she She cooks. sji kuks Hun lager mat.

it It works. it wørks Det fungerer.

we We study. wi stadi Vi studerer.

they They live here. dhei liv hir De bor her.

2. Objektpronomen

Objektpronomen brukes som direkte eller indirekte objekt.

Arabisk begrep Form på arabisk Uttale av formen på arabisk Pronomen Uttale på arabisk Betydning

Objektsform Objektpronomen Objekt pronown me mi meg

Objektsform Objektpronomen Objekt pronown you ju deg / dere

Objektsform Objektpronomen Objekt pronown him him ham

Objektsform Objektpronomen Objekt pronown her hør henne

Objektsform Objektpronomen Objekt pronown it it det

Objektsform Objektpronomen Objekt pronown us as oss

Objektsform Objektpronomen Objekt pronown them dhem dem

Eksempler

Eksempel Uttale på arabisk Betydning

She called me. sji kold mi Hun ringte meg.

I saw you. ai så ju Jeg så deg / dere.

We helped him. wi helpt him Vi hjalp ham.

I know her. ai nåu hør Jeg kjenner henne.

I bought it. ai bå:t it Jeg kjøpte det.

He invited us. hi invaitid as Han inviterte oss.

She called them. sji kold dhem Hun ringte dem.

3. Eiendomsord foran substantiv

Disse ordene uttrykker vanligvis eierskap og står foran et substantiv.

Arabisk begrep Form på arabisk Uttale av formen på arabisk Pronomen Uttale på arabisk Betydning

Eiendomsform my + substantiv mai + naun my mai min / mi / mitt

Eiendomsform your + substantiv jor + naun your jor din / ditt / deres

Eiendomsform his + substantiv hiz + naun his hiz hans

Eiendomsform her + substantiv hør + naun her hør hennes

Eiendomsform its + substantiv its + naun its its dens / dets

Eiendomsform our + substantiv auer + naun our auer vår / vårt / våre

Eiendomsform their + substantiv dher + naun their dher deres

Eksempler

Eksempel Uttale på arabisk Betydning

My book is new. mai buk iz nju Boken min er ny.

Your car is fast. jor kar iz fæst Bilen din er rask.

His house is big. hiz haus iz big Huset hans er stort.

Her phone is new. hør fåun iz nju Telefonen hennes er ny.

Its color is beautiful. its kalør iz bjutfəl Fargen dens er vakker.

Our teacher is nice. auer titsjer iz nais Læreren vår er hyggelig.

Their house is large. dher haus iz lardj Huset deres er stort.

4. Selvstendige eiendomspronomen

Disse brukes uten et substantiv etter seg.

Arabisk begrep Form på arabisk Uttale av formen på arabisk Pronomen Uttale på arabisk Betydning

Selvstendig eiendomspronomen mine main mine main min / mitt / mine

Selvstendig eiendomspronomen yours jorz yours jorz din / ditt / dine / deres

Selvstendig eiendomspronomen his hiz his hiz hans

Selvstendig eiendomspronomen hers hørz hers hørz hennes

Selvstendig eiendomspronomen ours auerz ours auerz vår / vårt / våre

Selvstendig eiendomspronomen theirs dherz theirs dherz deres

Merk: Det finnes vanligvis ikke et selvstendig eiendomspronomen for «it» på engelsk.

Eksempler

Eksempel Uttale på arabisk Betydning

This book is mine. dhis buk iz main Denne boken er min.

The car is yours. dhə kar iz jorz Bilen er din.

The house is his. dhə haus iz hiz Huset er hans.

The bag is hers. dhə bæg iz hørz Vesken er hennes.

The room is ours. dhə rum iz auerz Rommet er vårt.

The books are theirs. dhə buks ar dherz Bøkene er deres.

5. Refleksive pronomen

Disse brukes når subjektet og objektet viser til samme person eller ting.

Arabisk begrep Form på arabisk Uttale av formen på arabisk Pronomen Uttale på arabisk Betydning

Refleksivt pronomen my + self mai + self myself mai self meg selv

Refleksivt pronomen your + self jor + self yourself jor self deg selv

Refleksivt pronomen him + self him + self himself him self seg selv (han)

Refleksivt pronomen her + self hør + self herself hør self seg selv (hun)

Refleksivt pronomen it + self it + self itself it self seg selv (det)

Refleksivt pronomen our + selves auer + selvz ourselves auer selvz oss selv

Refleksivt pronomen your + selves jor + selvz yourselves jor selvz dere selv

Refleksivt pronomen them + selves dhem + selvz themselves dhem selvz seg selv (de)

Eksempler

Eksempel Uttale på arabisk Betydning

I hurt myself. ai hør:t maiself Jeg skadet meg selv.

You did it yourself. ju did it jor self Du gjorde det selv.

He introduced himself. hi introdjust him self Han presenterte seg selv.

She taught herself English. sji tå:t hør self inglisj Hun lærte seg engelsk på egen hånd.

The machine turned itself off. dhə masjin tørnd it self of Maskinen slo seg av.

We enjoyed ourselves. wi indjoid auer selvz Vi koste oss.

They introduced themselves. dhei introdjust dhem selvz De presenterte seg selv.

6. Demonstrative pronomen

Arabisk begrep Form på arabisk Uttale av formen på arabisk Pronomen Uttale på arabisk Betydning

Pekende pronomen, entall nær this dhis this dhis denne / dette

Pekende pronomen, entall fjern that dhæt that dhæt den / det

Pekende pronomen, flertall nær these dhiz these dhiz disse

Pekende pronomen, flertall fjern those dhåuz those dhåuz de der

Eksempler

This is my book.

dhis iz mai buk.

Dette er boken min.

That is your car.

dhæt iz jor kar.

Det er bilen din.

These are my shoes.

dhiz ar mai sjuz.

Dette er skoene mine.

Those are their houses.

dhåuz ar dher hauziz.

Det er husene deres.

7. Spørrende pronomen

Arabisk begrep Form på arabisk Uttale av formen på arabisk Pronomen Uttale på arabisk Betydning

Spørsmål om personer who hu who hu hvem?

Spørsmål om personer som objekt whom hum whom hum hvem?

Spørsmål om eierskap whose huz whose huz hvis?

Spørsmål om ting og valg what wåt what wåt hva?

Spørsmål om valg which witsj which witsj hvilken? / hvilket? / hvilke?

Eksempler

Who called you?

hu kold ju?

Hvem ringte deg?

Whom did you see?

hum did ju si?

Hvem så du?

Whose is this?

huz iz dhis?

Hvem sin er denne?

What happened?

wåt hæpend?

Hva skjedde?

Which is yours?

witsj iz jorz?

Hvilken er din?

8. Relative pronomen

Arabisk begrep Form på arabisk Uttale av formen på arabisk Pronomen Uttale på arabisk Betydning

For personer som subjekt who hu who hu som

For personer som objekt whom hum whom hum som

For eierskap whose huz whose huz hvis

For ting which witsj which witsj som

For personer og ting that dhæt that dhæt som

Eksempler

The man who works here is my brother.

dhə mæn hu wørks hir iz mai bradher.

Mannen som jobber her, er broren min.

The book which I bought is interesting.

dhə buk witsj ai bå:t iz intristing.

Boken som jeg kjøpte, er interessant.

The girl whose car was stolen called the police.

dhə gørl huz kar wəz ståulən kold dhə pəlis.

Jenta som fikk bilen sin stjålet, ringte politiet.

9. Ubestemte pronomen

Disse viser til personer eller ting uten å angi nøyaktig hvem eller hva det er.

Arabisk begrep Pronomen Uttale på arabisk Betydning

Ubestemt person someone sam wan noen

Ubestemt person somebody sam badi noen

Ubestemt person, særlig i spørsmål og nektelser anyone eni wan noen / hvem som helst

Ubestemt person, særlig i spørsmål og nektelser anybody eni badi noen / hvem som helst

Ingen person no one nåu wan ingen

Ingen person nobody nåu badi ingen

Alle personer everyone evri wan alle

Alle personer everybody evri badi alle

En ubestemt ting something samthing noe

En ubestemt ting, særlig i spørsmål og nektelser anything eni thing noe / hva som helst

Ingen ting nothing nathing ingenting

Alle ting everything evri thing alt

5- Engelske tider (VERB TENSES)

1. Enkel presens

Bruk: vaner, fakta og gjentatte handlinger.

Form: subjekt + V1 + ...

Pronomen Setning Uttale på arabisk Betydning

I I work. ai wørk Jeg jobber.

you You work. ju wørk Du jobber.

he He works. hi wørks Han jobber.

she She works. sji wørks Hun jobber.

it It works. it wørks Det fungerer.

we We work. wi wørk Vi jobber.

you You work. ju wørk Dere jobber.

they They work. dhei wørk De jobber.

Med he / she / it legger man vanligvis til -s på verbet.

2. Enkel preteritum

Bruk: handlinger som fant sted og ble avsluttet i fortiden.

Form: subjekt + V2 + ...

Pronomen Setning Uttale på arabisk Betydning

I I worked. ai wørkt Jeg jobbet.

you You worked. ju wørkt Du jobbet.

he He worked. hi wørkt Han jobbet.

she She worked. sji wørkt Hun jobbet.

it It worked. it wørkt Det fungerte.

we We worked. wi wørkt Vi jobbet.

you You worked. ju wørkt Dere jobbet.

they They worked. dhei wørkt De jobbet.

3. Enkel futurum

Bruk: handlinger som vil skje i fremtiden.

Form: subjekt + will + V1

Pronomen Setning Uttale på arabisk Betydning

I I will work. ai wil wørk Jeg skal jobbe.

you You will work. ju wil wørk Du skal jobbe.

he He will work. hi wil wørk Han skal jobbe.

she She will work. sji wil wørk Hun skal jobbe.

it It will work. it wil wørk Det vil fungere.

we We will work. wi wil wørk Vi skal jobbe.

you You will work. ju wil wørk Dere skal jobbe.

they They will work. dhei wil wørk De skal jobbe.

4. Presens progressiv

Bruk: handlinger som skjer akkurat nå eller i denne perioden.

Form: subjekt + am/is/are + V-ing

Pronomen Setning Uttale på arabisk Betydning

I I am working. ai æm wørking Jeg jobber akkurat nå.

you You are working. ju ar wørking Du jobber akkurat nå.

he He is working. hi iz wørking Han jobber akkurat nå.

she She is working. sji iz wørking Hun jobber akkurat nå.

it It is working. it iz wørking Det fungerer akkurat nå.

we We are working. wi ar wørking Vi jobber akkurat nå.

you You are working. ju ar wørking Dere jobber akkurat nå.

they They are working. dhei ar wørking De jobber akkurat nå.

5. Preteritum progressiv

Bruk: handlinger som pågikk på et bestemt tidspunkt i fortiden.

Form: subjekt + was/were + V-ing

Pronomen Setning Uttale på arabisk Betydning

I I was working. ai wəz wørking Jeg holdt på å jobbe.

you You were working. ju wør wørking Du holdt på å jobbe.

he He was working. hi wəz wørking Han holdt på å jobbe.

she She was working. sji wəz wørking Hun holdt på å jobbe.

it It was working. it wəz wørking Det fungerte / holdt på å fungere.

we We were working. wi wør wørking Vi holdt på å jobbe.

you You were working. ju wør wørking Dere holdt på å jobbe.

they They were working. dhei wør wørking De holdt på å jobbe.

6. Futurum progressiv

Bruk: handlinger som vil være i gang på et bestemt tidspunkt i fremtiden.

Form: subjekt + will be + V-ing

Pronomen Setning Uttale på arabisk Betydning

I I will be working. ai wil bi wørking Jeg vil holde på å jobbe.

you You will be working. ju wil bi wørking Du vil holde på å jobbe.

he He will be working. hi wil bi wørking Han vil holde på å jobbe.

she She will be working. sji wil bi wørking Hun vil holde på å jobbe.

it It will be working. it wil bi wørking Det vil være i drift.

we We will be working. wi wil bi wørking Vi vil holde på å jobbe.

you You will be working. ju wil bi wørking Dere vil holde på å jobbe.

they They will be working. dhei wil bi wørking De vil holde på å jobbe.

7. Presens perfektum

Bruk: handlinger som har skjedd tidligere og har en forbindelse med nåtiden, uten et bestemt avsluttet tidspunkt.

Form: subjekt + have/has + V3

Pronomen Setning Uttale på arabisk Betydning

I I have worked. ai hæv wørkt Jeg har jobbet.

you You have worked. ju hæv wørkt Du har jobbet.

he He has worked. hi hæz wørkt Han har jobbet.

she She has worked. sji hæz wørkt Hun har jobbet.

it It has worked. it hæz wørkt Det har fungert.

we We have worked. wi hæv wørkt Vi har jobbet.

you You have worked. ju hæv wørkt Dere har jobbet.

they They have worked. dhei hæv wørkt De har jobbet.

8. Pluskvamperfektum

Bruk: handlinger som var fullført før en annen handling i fortiden.

Form: subjekt + had + V3

Pronomen Setning Uttale på arabisk Betydning

I I had worked. ai hæd wørkt Jeg hadde jobbet.

you You had worked. ju hæd wørkt Du hadde jobbet.

he He had worked. hi hæd wørkt Han hadde jobbet.

she She had worked. sji hæd wørkt Hun hadde jobbet.

it It had worked. it hæd wørkt Det hadde fungert.

we We had worked. wi hæd wørkt Vi hadde jobbet.

you You had worked. ju hæd wørkt Dere hadde jobbet.

they They had worked. dhei hæd wørkt De hadde jobbet.

9. Futurum perfektum

Bruk: handlinger som vil være fullført før et bestemt tidspunkt i fremtiden.

Form: subjekt + will have + V3

Pronomen Setning Uttale på arabisk Betydning

I I will have worked. ai wil hæv wørkt Jeg vil ha jobbet.

you You will have worked. ju wil hæv wørkt Du vil ha jobbet.

he He will have worked. hi wil hæv wørkt Han vil ha jobbet.

she She will have worked. sji wil hæv wørkt Hun vil ha jobbet.

it It will have worked. it wil hæv wørkt Det vil ha fungert.

we We will have worked. wi wil hæv wørkt Vi vil ha jobbet.

you You will have worked. ju wil hæv wørkt Dere vil ha jobbet.

they They will have worked. dhei wil hæv wørkt De vil ha jobbet.

10. Presens perfektum progressiv

Bruk: handlinger som startet tidligere og har fortsatt fram til nå, ofte med vekt på varighet.

Form: subjekt + have/has been + V-ing

Pronomen Setning Uttale på arabisk Betydning

I I have been working. ai hæv bin wørking Jeg har holdt på å jobbe.

you You have been working. ju hæv bin wørking Du har holdt på å jobbe.

he He has been working. hi hæz bin wørking Han har holdt på å jobbe.

she She has been working. sji hæz bin wørking Hun har holdt på å jobbe.

it It has been working. it hæz bin wørking Det har vært i drift.

we We have been working. wi hæv bin wørking Vi har holdt på å jobbe.

you You have been working. ju hæv bin wørking Dere har holdt på å jobbe.

they They have been working. dhei hæv bin wørking De har holdt på å jobbe.

11. Pluskvamperfektum progressiv

Bruk: handlinger som hadde pågått over en periode før et bestemt tidspunkt eller en annen handling i fortiden.

Form: subjekt + had been + V-ing

Pronomen Setning Uttale på arabisk Betydning

I I had been working. ai hæd bin wørking Jeg hadde holdt på å jobbe.

you You had been working. ju hæd bin wørking Du hadde holdt på å jobbe.

he He had been working. hi hæd bin wørking Han hadde holdt på å jobbe.

she She had been working. sji hæd bin wørking Hun hadde holdt på å jobbe.

it It had been working. it hæd bin wørking Det hadde vært i drift.

we We had been working. wi hæd bin wørking Vi hadde holdt på å jobbe.

you You had been working. ju hæd bin wørking Dere hadde holdt på å jobbe.

they They had been working. dhei hæd bin wørking De hadde holdt på å jobbe.

12. Futurum perfektum progressiv

Bruk: handlinger som vil ha pågått over en bestemt tidsperiode fram til et tidspunkt i fremtiden.

Form: subjekt + will have been + V-ing

Pronomen Setning Uttale på arabisk Betydning

I I will have been working. ai wil hæv bin wørking Jeg vil ha holdt på å jobbe.

you You will have been working. ju wil hæv bin wørking Du vil ha holdt på å jobbe.

he He will have been working. hi wil hæv bin wørking Han vil ha holdt på å jobbe.

she She will have been working. sji wil hæv bin wørking Hun vil ha holdt på å jobbe.

it It will have been working. it wil hæv bin wørking Det vil ha vært i drift.

we We will have been working. wi wil hæv bin wørking Vi vil ha holdt på å jobbe.

you You will have been working. ju wil hæv bin wørking Dere vil ha holdt på å jobbe.

they They will have been working. dhei wil hæv bin wørking De vil ha holdt på å jobbe.

6- Engelske tider i passiv (PASSIVE VOICE)

1. Enkel presens passiv

Form: subjekt + am/is/are + V3

Uttale av formen: sabjekt + æm/iz/ar + vi thri

Pronomen Setning Uttale på arabisk Betydning

I I am written about. ai æm ritən əbaut Det blir skrevet om meg.

you You are written about. ju ar ritən əbaut Det blir skrevet om deg.

he He is written about. hi iz ritən əbaut Det blir skrevet om ham.

she She is written about. sji iz ritən əbaut Det blir skrevet om henne.

it It is written about. it iz ritən əbaut Det blir skrevet om det.

we We are written about. wi ar ritən əbaut Det blir skrevet om oss.

you You are written about. ju ar ritən əbaut Det blir skrevet om dere.

they They are written about. dhei ar ritən əbaut Det blir skrevet om dem.

Et mer naturlig eksempel:

The book is written in English.

dhə buk iz ritən in inglisj.

Boken er skrevet på engelsk.

2. Enkel preteritum passiv

Form: subjekt + was/were + V3

Uttale av formen: sabjekt + wəz/wør + vi thri

Pronomen Setning Uttale på arabisk Betydning

I I was invited. ai wəz invaitid Jeg ble invitert.

you You were invited. ju wør invaitid Du ble invitert.

he He was invited. hi wəz invaitid Han ble invitert.

she She was invited. sji wəz invaitid Hun ble invitert.

it It was invited. it wəz invaitid Det ble invitert.

we We were invited. wi wør invaitid Vi ble invitert.

you You were invited. ju wør invaitid Dere ble invitert.

they They were invited. dhei wør invaitid De ble invitert.

3. Enkel futurum passiv

Form: subjekt + will be + V3

Uttale av formen: sabjekt + wil bi + vi thri

Pronomen Setning Uttale på arabisk Betydning

I I will be invited. ai wil bi invaitid Jeg vil bli invitert.

you You will be invited. ju wil bi invaitid Du vil bli invitert.

he He will be invited. hi wil bi invaitid Han vil bli invitert.

she She will be invited. sji wil bi invaitid Hun vil bli invitert.

it It will be invited. it wil bi invaitid Det vil bli invitert.

we We will be invited. wi wil bi invaitid Vi vil bli invitert.

you You will be invited. ju wil bi invaitid Dere vil bli invitert.

they They will be invited. dhei wil bi invaitid De vil bli invitert.

4. Presens progressiv passiv

Form: subjekt + am/is/are being + V3

Uttale av formen: sabjekt + æm/iz/ar biing + vi thri

Pronomen Setning Uttale på arabisk Betydning

I I am being watched. ai æm biing wotsjt Jeg blir overvåket akkurat nå.

you You are being watched. ju ar biing wotsjt Du blir overvåket akkurat nå.

he He is being watched. hi iz biing wotsjt Han blir overvåket akkurat nå.

she She is being watched. sji iz biing wotsjt Hun blir overvåket akkurat nå.

it It is being watched. it iz biing wotsjt Det blir overvåket akkurat nå.

we We are being watched. wi ar biing wotsjt Vi blir overvåket akkurat nå.

you You are being watched. ju ar biing wotsjt Dere blir overvåket akkurat nå.

they They are being watched. dhei ar biing wotsjt De blir overvåket akkurat nå.

5. Preteritum progressiv passiv

Form: subjekt + was/were being + V3

Uttale av formen: sabjekt + wəz/wør biing + vi thri

Pronomen Setning Uttale på arabisk Betydning

I I was being watched. ai wəz biing wotsjt Jeg ble overvåket.

you You were being watched. ju wør biing wotsjt Du ble overvåket.

he He was being watched. hi wəz biing wotsjt Han ble overvåket.

she She was being watched. sji wəz biing wotsjt Hun ble overvåket.

it It was being watched. it wəz biing wotsjt Det ble overvåket.

we We were being watched. wi wør biing wotsjt Vi ble overvåket.

you You were being watched. ju wør biing wotsjt Dere ble overvåket.

they They were being watched. dhei wør biing wotsjt De ble overvåket.

6. Futurum progressiv passiv

Form: subjekt + will be being + V3

Uttale av formen: sabjekt + wil bi biing + vi thri

Denne formen er svært sjelden i moderne engelsk.

Pronomen Setning Uttale på arabisk Betydning

I I will be being watched. ai wil bi biing wotsjt Jeg vil være under overvåking.

you You will be being watched. ju wil bi biing wotsjt Du vil være under overvåking.

he He will be being watched. hi wil bi biing wotsjt Han vil være under overvåking.

she She will be being watched. sji wil bi biing wotsjt Hun vil være under overvåking.

it It will be being watched. it wil bi biing wotsjt Det vil være under overvåking.

we We will be being watched. wi wil bi biing wotsjt Vi vil være under overvåking.

you You will be being watched. ju wil bi biing wotsjt Dere vil være under overvåking.

they They will be being watched. dhei wil bi biing wotsjt De vil være under overvåking.

7. Presens perfektum passiv

Form: subjekt + have/has been + V3

Uttale av formen: sabjekt + hæv/hæz bin + vi thri

Pronomen Setning Uttale på arabisk Betydning

I I have been invited. ai hæv bin invaitid Jeg har blitt invitert.

you You have been invited. ju hæv bin invaitid Du har blitt invitert.

he He has been invited. hi hæz bin invaitid Han har blitt invitert.

she She has been invited. sji hæz bin invaitid Hun har blitt invitert.

it It has been invited. it hæz bin invaitid Det har blitt invitert.

we We have been invited. wi hæv bin invaitid Vi har blitt invitert.

you You have been invited. ju hæv bin invaitid Dere har blitt invitert.

they They have been invited. dhei hæv bin invaitid De har blitt invitert.

8. Pluskvamperfektum passiv

Form: subjekt + had been + V3

Uttale av formen: sabjekt + hæd bin + vi thri

Pronomen Setning Uttale på arabisk Betydning

I I had been invited. ai hæd bin invaitid Jeg hadde blitt invitert.

you You had been invited. ju hæd bin invaitid Du hadde blitt invitert.

he He had been invited. hi hæd bin invaitid Han hadde blitt invitert.

she She had been invited. sji hæd bin invaitid Hun hadde blitt invitert.

it It had been invited. it hæd bin invaitid Det hadde blitt invitert.

we We had been invited. wi hæd bin invaitid Vi hadde blitt invitert.

you You had been invited. ju hæd bin invaitid Dere hadde blitt invitert.

they They had been invited. dhei hæd bin invaitid De hadde blitt invitert.

9. Futurum perfektum passiv

Form: subjekt + will have been + V3

Uttale av formen: sabjekt + wil hæv bin + vi thri

Pronomen Setning Uttale på arabisk Betydning

I I will have been invited. ai wil hæv bin invaitid Jeg vil ha blitt invitert.

you You will have been invited. ju wil hæv bin invaitid Du vil ha blitt invitert.

he He will have been invited. hi wil hæv bin invaitid Han vil ha blitt invitert.

she She will have been invited. sji wil hæv bin invaitid Hun vil ha blitt invitert.

it It will have been invited. it wil hæv bin invaitid Det vil ha blitt invitert.

we We will have been invited. wi wil hæv bin invaitid Vi vil ha blitt invitert.

you You will have been invited. ju wil hæv bin invaitid Dere vil ha blitt invitert.

they They will have been invited. dhei wil hæv bin invaitid De vil ha blitt invitert.

10. Presens perfektum progressiv passiv

Form: subjekt + have/has been being + V3

Uttale av formen: sabjekt + hæv/hæz bin biing + vi thri

Denne formen er grammatisk mulig, men svært sjelden og lite naturlig. Andre formuleringer brukes oftere.

Pronomen Setning Uttale på arabisk Betydning

I I have been being watched. ai hæv bin biing wotsjt Jeg har vært under kontinuerlig overvåking fram til nå.

you You have been being watched. ju hæv bin biing wotsjt Du har vært under kontinuerlig overvåking fram til nå.

he He has been being watched. hi hæz bin biing wotsjt Han har vært under kontinuerlig overvåking fram til nå.

she She has been being watched. sji hæz bin biing wotsjt Hun har vært under kontinuerlig overvåking fram til nå.

it It has been being watched. it hæz bin biing wotsjt Det har vært under kontinuerlig overvåking fram til nå.

we We have been being watched. wi hæv bin biing wotsjt Vi har vært under kontinuerlig overvåking fram til nå.

you You have been being watched. ju hæv bin biing wotsjt Dere har vært under kontinuerlig overvåking fram til nå.

they They have been being watched. dhei hæv bin biing wotsjt De har vært under kontinuerlig overvåking fram til nå.

11. Pluskvamperfektum progressiv passiv

Form: subjekt + had been being + V3

Uttale av formen: sabjekt + hæd bin biing + vi thri

Denne formen er svært sjelden i praksis.

Pronomen Setning Uttale på arabisk Betydning

I I had been being watched. ai hæd bin biing wotsjt Jeg hadde vært under kontinuerlig overvåking.

you You had been being watched. ju hæd bin biing wotsjt Du hadde vært under kontinuerlig overvåking.

he He had been being watched. hi hæd bin biing wotsjt Han hadde vært under kontinuerlig overvåking.

she She had been being watched. sji hæd bin biing wotsjt Hun hadde vært under kontinuerlig overvåking.

it It had been being watched. it hæd bin biing wotsjt Det hadde vært under kontinuerlig overvåking.

we We had been being watched. wi hæd bin biing wotsjt Vi hadde vært under kontinuerlig overvåking.

you You had been being watched. ju hæd bin biing wotsjt Dere hadde vært under kontinuerlig overvåking.

they They had been being watched. dhei hæd bin biing wotsjt De hadde vært under kontinuerlig overvåking.

12. Futurum perfektum progressiv passiv

Form: subjekt + will have been being + V3

Uttale av formen: sabjekt + wil hæv bin biing + vi thri

Denne formen er ekstremt sjelden.

Pronomen Setning Uttale på arabisk Betydning

I I will have been being watched. ai wil hæv bin biing wotsjt Jeg vil ha vært under kontinuerlig overvåking.

you You will have been being watched. ju wil hæv bin biing wotsjt Du vil ha vært under kontinuerlig overvåking.

he He will have been being watched. hi wil hæv bin biing wotsjt Han vil ha vært under kontinuerlig overvåking.

she She will have been being watched. sji wil hæv bin biing wotsjt Hun vil ha vært under kontinuerlig overvåking.

it It will have been being watched. it wil hæv bin biing wotsjt Det vil ha vært under kontinuerlig overvåking.

we We will have been being watched. wi wil hæv bin biing wotsjt Vi vil ha vært under kontinuerlig overvåking.

you You will have been being watched. ju wil hæv bin biing wotsjt Dere vil ha vært under kontinuerlig overvåking.

they They will have been being watched. dhei wil hæv bin biing wotsjt De vil ha vært under kontinuerlig overvåking.

7- Negasjon

1. Presens enkel – negativ form

Struktur: subjekt + do/does + not + V1

Pronomen Setning Uttale Betydning

I I do not work. ai du not wørk Jeg jobber ikke.

You You do not work. ju du not wørk Du jobber ikke.

He He does not work. hi daz not wørk Han jobber ikke.

She She does not work. sji daz not wørk Hun jobber ikke.

It It does not work. it daz not wørk Den/det fungerer ikke.

We We do not work. wi du not wørk Vi jobber ikke.

They They do not work. dei du not wørk De jobber ikke.

Forkortelser:

do not → don't — dount

does not → doesn't — daznt

⚠️ Etter doesn't bruker vi V1:

He doesn't work. ✅

He doesn't works. ❌

2. Preteritum enkel – negativ form

Struktur: subjekt + did + not + V1

Pronomen Setning Uttale Betydning

I I did not work. ai did not wørk Jeg jobbet ikke.

You You did not work. ju did not wørk Du jobbet ikke.

He He did not work. hi did not wørk Han jobbet ikke.

She She did not work. sji did not wørk Hun jobbet ikke.

It It did not work. it did not wørk Den/det fungerte ikke.

We We did not work. wi did not wørk Vi jobbet ikke.

They They did not work. dei did not wørk De jobbet ikke.

did not → didn't — didnt

⚠️ Etter didn't bruker vi V1:

I didn't work. ✅

I didn't worked. ❌

3. Futurum enkel – negativ form

Struktur: subjekt + will + not + V1

Pronomen Setning Uttale Betydning

I I will not work. ai wil not wørk Jeg skal ikke jobbe.

You You will not work. ju wil not wørk Du skal ikke jobbe.

He He will not work. hi wil not wørk Han skal ikke jobbe.

She She will not work. sji wil not wørk Hun skal ikke jobbe.

It It will not work. it wil not wørk Den/det kommer ikke til å fungere.

We We will not work. wi wil not wørk Vi skal ikke jobbe.

They They will not work. dei wil not wørk De skal ikke jobbe.

will not → won't — wont

Kontinuerlige tider

4. Presens kontinuerlig – negativ form

Struktur: subjekt + am/is/are + not + V-ing

Pronomen Setning Uttale Betydning

I I am not working. ai æm not wørking Jeg jobber ikke nå.

You You are not working. ju ar not wørking Du jobber ikke nå.

He He is not working. hi iz not wørking Han jobber ikke nå.

She She is not working. sji iz not wørking Hun jobber ikke nå.

It It is not working. it iz not wørking Den/det fungerer ikke nå.

We We are not working. wi ar not wørking Vi jobber ikke nå.

They They are not working. dei ar not wørking De jobber ikke nå.

Forkortelser:

is not → isn't — iznt

are not → aren't — arnt

am not → I'm not — aim not

5. Preteritum kontinuerlig – negativ form

Struktur: subjekt + was/were + not + V-ing

Pronomen Setning Uttale Betydning

I I was not working. ai woz not wørking Jeg jobbet ikke på det tidspunktet.

You You were not working. ju wør not wørking Du jobbet ikke på det tidspunktet.

He He was not working. hi woz not wørking Han jobbet ikke på det tidspunktet.

She She was not working. sji woz not wørking Hun jobbet ikke på det tidspunktet.

It It was not working. it woz not wørking Den/det fungerte ikke på det tidspunktet.

We We were not working. wi wør not wørking Vi jobbet ikke på det tidspunktet.

They They were not working. dei wør not wørking De jobbet ikke på det tidspunktet.

Forkortelser:

was not → wasn't — woznt

were not → weren't — wørnt

6. Futurum kontinuerlig – negativ form

Struktur: subjekt + will + not + be + V-ing

Pronomen Setning Uttale Betydning

I I will not be working. ai wil not bi wørking Jeg kommer ikke til å være på jobb / jobbe da.

You You will not be working. ju wil not bi wørking Du kommer ikke til å jobbe da.

He He will not be working. hi wil not bi wørking Han kommer ikke til å jobbe da.

She She will not be working. sji wil not bi wørking Hun kommer ikke til å jobbe da.

It It will not be working. it wil not bi wørking Den/det kommer ikke til å fungere da.

We We will not be working. wi wil not bi wørking Vi kommer ikke til å jobbe da.

They They will not be working. dei wil not bi wørking De kommer ikke til å jobbe da.

Perfektumstider

7. Presens perfektum – negativ form

Struktur: subjekt + have/has + not + V3

Pronomen Setning Uttale Betydning

I I have not worked. ai hæv not wørkt Jeg har ikke jobbet.

You You have not worked. ju hæv not wørkt Du har ikke jobbet.

He He has not worked. hi hæz not wørkt Han har ikke jobbet.

She She has not worked. sji hæz not wørkt Hun har ikke jobbet.

It It has not worked. it hæz not wørkt Den/det har ikke fungert.

We We have not worked. wi hæv not wørkt Vi har ikke jobbet.

They They have not worked. dei hæv not wørkt De har ikke jobbet.

Forkortelser:

have not → haven't — hævnt

has not → hasn't — hæznt

8. Preteritum perfektum – negativ form

Struktur: subjekt + had + not + V3

Pronomen Setning Uttale Betydning

I I had not worked. ai hæd not wørkt Jeg hadde ikke jobbet.

You You had not worked. ju hæd not wørkt Du hadde ikke jobbet.

He He had not worked. hi hæd not wørkt Han hadde ikke jobbet.

She She had not worked. sji hæd not wørkt Hun hadde ikke jobbet.

It It had not worked. it hæd not wørkt Den/det hadde ikke fungert.

We We had not worked. wi hæd not wørkt Vi hadde ikke jobbet.

They They had not worked. dei hæd not wørkt De hadde ikke jobbet.

had not → hadn't — hædnt

9. Futurum perfektum – negativ form

Struktur: subjekt + will + not + have + V3

Pronomen Setning Uttale Betydning

I I will not have worked. ai wil not hæv wørkt Jeg vil ikke ha jobbet innen da.

You You will not have worked. ju wil not hæv wørkt Du vil ikke ha jobbet innen da.

He He will not have worked. hi wil not hæv wørkt Han vil ikke ha jobbet innen da.

She She will not have worked. sji wil not hæv wørkt Hun vil ikke ha jobbet innen da.

It It will not have worked. it wil not hæv wørkt Den/det vil ikke ha fungert innen da.

We We will not have worked. wi wil not hæv wørkt Vi vil ikke ha jobbet innen da.

They They will not have worked. dei wil not hæv wørkt De vil ikke ha jobbet innen da.

Kontinuerlige perfektumstider

10. Presens perfektum kontinuerlig – negativ form

Struktur: subjekt + have/has + not + been + V-ing

Pronomen Setning Uttale Betydning

I I have not been working. ai hæv not bin wørking Jeg har ikke holdt på med å jobbe i en periode.

You You have not been working. ju hæv not bin wørking Du har ikke holdt på med å jobbe i en periode.

He He has not been working. hi hæz not bin wørking Han har ikke holdt på med å jobbe i en periode.

She She has not been working. sji hæz not bin wørking Hun har ikke holdt på med å jobbe i en periode.

It It has not been working. it hæz not bin wørking Den/det har ikke fungert i en periode.

We We have not been working. wi hæv not bin wørking Vi har ikke holdt på med å jobbe i en periode.

They They have not been working. dei hæv not bin wørking De har ikke holdt på med å jobbe i en periode.

11. Preteritum perfektum kontinuerlig – negativ form

Struktur: subjekt + had + not + been + V-ing

Pronomen Setning Uttale Betydning

I I had not been working. ai hæd not bin wørking Jeg hadde ikke holdt på med å jobbe i en periode.

You You had not been working. ju hæd not bin wørking Du hadde ikke holdt på med å jobbe i en periode.

He He had not been working. hi hæd not bin wørking Han hadde ikke holdt på med å jobbe i en periode.

She She had not been working. sji hæd not bin wørking Hun hadde ikke holdt på med å jobbe i en periode.

It It had not been working. it hæd not bin wørking Den/det hadde ikke fungert i en periode.

We We had not been working. wi hæd not bin wørking Vi hadde ikke holdt på med å jobbe i en periode.

They They had not been working. dei hæd not bin wørking De hadde ikke holdt på med å jobbe i en periode.

12. Futurum perfektum kontinuerlig – negativ form

Struktur: subjekt + will + not + have + been + V-ing

Pronomen Setning Uttale Betydning

I I will not have been working. ai wil not hæv bin wørking Jeg vil ikke ha jobbet sammenhengende i en periode innen da.

You You will not have been working. ju wil not hæv bin wørking Du vil ikke ha jobbet sammenhengende i en periode innen da.

He He will not have been working. hi wil not hæv bin wørking Han vil ikke ha jobbet sammenhengende i en periode innen da.

She She will not have been working. sji wil not hæv bin wørking Hun vil ikke ha jobbet sammenhengende i en periode innen da.

It It will not have been working. it wil not hæv bin wørking Den/det vil ikke ha fungert sammenhengende i en periode innen da.

We We will not have been working. wi wil not hæv bin wørking Vi vil ikke ha jobbet sammenhengende i en periode innen da.

They They will not have been working. dei wil not hæv bin wørking De vil ikke ha jobbet sammenhengende i en periode innen da.

1. Presens enkel i passiv – negativ form

Struktur

Formel: subjekt + am/is/are + not + V3

Uttale av strukturen: subjekt + æm/iz/ar + not + vi thrii

Pronomen Eksempel Uttale Betydning

I I am not invited. ai æm not invaitid Jeg blir ikke invitert.

You You are not invited. ju ar not invaitid Du blir ikke invitert.

He He is not invited. hi iz not invaitid Han blir ikke invitert.

She She is not invited. sji iz not invaitid Hun blir ikke invitert.

It It is not used. it iz not juzd Den/det blir ikke brukt.

We We are not invited. wi ar not invaitid Vi blir ikke invitert.

They They are not invited. dei ar not invaitid De blir ikke invitert.

is not → isn't — iznt

are not → aren't — arnt

2. Preteritum enkel i passiv – negativ form

Struktur

Formel: subjekt + was/were + not + V3

Uttale av strukturen: subjekt + woz/wør + not + vi thrii

Pronomen Eksempel Uttale Betydning

I I was not invited. ai woz not invaitid Jeg ble ikke invitert.

You You were not invited. ju wør not invaitid Du ble ikke invitert.

He He was not invited. hi woz not invaitid Han ble ikke invitert.

She She was not invited. sji woz not invaitid Hun ble ikke invitert.

It It was not used. it woz not juzd Den/det ble ikke brukt.

We We were not invited. wi wør not invaitid Vi ble ikke invitert.

They They were not invited. dei wør not invaitid De ble ikke invitert.

was not → wasn't — woznt

were not → weren't — wørnt

3. Futurum enkel i passiv – negativ form

Struktur

Formel: subjekt + will + not + be + V3

Uttale av strukturen: subjekt + wil + not + bi + vi thrii

Pronomen Eksempel Uttale Betydning

I I will not be invited. ai wil not bi invaitid Jeg vil ikke bli invitert.

You You will not be invited. ju wil not bi invaitid Du vil ikke bli invitert.

He He will not be invited. hi wil not bi invaitid Han vil ikke bli invitert.

She She will not be invited. sji wil not bi invaitid Hun vil ikke bli invitert.

It It will not be used. it wil not bi juzd Den/det vil ikke bli brukt.

We We will not be invited. wi wil not bi invaitid Vi vil ikke bli invitert.

They They will not be invited. dei wil not bi invaitid De vil ikke bli invitert.

will not → won't — wont

4. Presens kontinuerlig i passiv – negativ form

Struktur

Formel: subjekt + am/is/are + not + being + V3

Uttale av strukturen: subjekt + æm/iz/ar + not + biing + vi thrii

Pronomen Eksempel Uttale Betydning

I I am not being invited. ai æm not biing invaitid Jeg blir ikke invitert akkurat nå.

You You are not being invited. ju ar not biing invaitid Du blir ikke invitert akkurat nå.

He He is not being invited. hi iz not biing invaitid Han blir ikke invitert akkurat nå.

She She is not being invited. sji iz not biing invaitid Hun blir ikke invitert akkurat nå.

It It is not being used. it iz not biing juzd Den/det blir ikke brukt akkurat nå.

We We are not being invited. wi ar not biing invaitid Vi blir ikke invitert akkurat nå.

They They are not being invited. dei ar not biing invaitid De blir ikke invitert akkurat nå.

5. Preteritum kontinuerlig i passiv – negativ form

Struktur

Formel: subjekt + was/were + not + being + V3

Uttale av strukturen: subjekt + woz/wør + not + biing + vi thrii

Pronomen Eksempel Uttale Betydning

I I was not being invited. ai woz not biing invaitid Jeg var ikke i ferd med å bli invitert på det tidspunktet.

You You were not being invited. ju wør not biing invaitid Du var ikke i ferd med å bli invitert på det tidspunktet.

He He was not being invited. hi woz not biing invaitid Han var ikke i ferd med å bli invitert på det tidspunktet.

She She was not being invited. sji woz not biing invaitid Hun var ikke i ferd med å bli invitert på det tidspunktet.

It It was not being used. it woz not biing juzd Den/det var ikke i ferd med å bli brukt på det tidspunktet.

We We were not being invited. wi wør not biing invaitid Vi var ikke i ferd med å bli invitert på det tidspunktet.

They They were not being invited. dei wør not biing invaitid De var ikke i ferd med å bli invitert på det tidspunktet.

6. Futurum kontinuerlig i passiv – negativ form

Struktur

Formel: subjekt + will + not + be + being + V3

Uttale av strukturen: subjekt + wil + not + bi + biing + vi thrii

Pronomen Eksempel Uttale Betydning

I I will not be being invited. ai wil not bi biing invaitid Jeg vil ikke være i en situasjon der jeg blir invitert på det tidspunktet.

You You will not be being invited. ju wil not bi biing invaitid Du vil ikke være i en situasjon der du blir invitert på det tidspunktet.

He He will not be being invited. hi wil not bi biing invaitid Han vil ikke være i en situasjon der han blir invitert på det tidspunktet.

She She will not be being invited. sji wil not bi biing invaitid Hun vil ikke være i en situasjon der hun blir invitert på det tidspunktet.

We We will not be being invited. wi wil not bi biing invaitid Vi vil ikke være i en situasjon der vi blir invitert på det tidspunktet.

They They will not be being invited. dei wil not bi biing invaitid De vil ikke være i en situasjon der de blir invitert på det tidspunktet.

⚠️ Denne konstruksjonen er grammatisk mulig, men svært sjelden og lite naturlig i moderne engelsk. Vanligvis brukes en enklere formulering.

7. Presens perfektum i passiv – negativ form

Struktur

Formel: subjekt + have/has + not + been + V3

Uttale av strukturen: subjekt + hæv/hæz + not + bin + vi thrii

Pronomen Eksempel Uttale Betydning

I I have not been invited. ai hæv not bin invaitid Jeg har ikke blitt invitert.

You You have not been invited. ju hæv not bin invaitid Du har ikke blitt invitert.

He He has not been invited. hi hæz not bin invaitid Han har ikke blitt invitert.

She She has not been invited. sji hæz not bin invaitid Hun har ikke blitt invitert.

It It has not been used. it hæz not bin juzd Den/det har ikke blitt brukt.

We We have not been invited. wi hæv not bin invaitid Vi har ikke blitt invitert.

They They have not been invited. dei hæv not bin invaitid De har ikke blitt invitert.

have not → haven't — hævnt

has not → hasn't — hæznt

8. Preteritum perfektum i passiv – negativ form

Struktur

Formel: subjekt + had + not + been + V3

Uttale av strukturen: subjekt + hæd + not + bin + vi thrii

Pronomen Eksempel Uttale Betydning

I I had not been invited. ai hæd not bin invaitid Jeg hadde ikke blitt invitert.

You You had not been invited. ju hæd not bin invaitid Du hadde ikke blitt invitert.

He He had not been invited. hi hæd not bin invaitid Han hadde ikke blitt invitert.

She She had not been invited. sji hæd not bin invaitid Hun hadde ikke blitt invitert.

We We had not been invited. wi hæd not bin invaitid Vi hadde ikke blitt invitert.

They They had not been invited. dei hæd not bin invaitid De hadde ikke blitt invitert.

had not → hadn't — hædnt

9. Futurum perfektum i passiv – negativ form

Struktur

Formel: subjekt + will + not + have + been + V3

Uttale av strukturen: subjekt + wil + not + hæv + bin + vi thrii

Pronomen Eksempel Uttale Betydning

I I will not have been invited. ai wil not hæv bin invaitid Jeg vil ikke ha blitt invitert innen da.

You You will not have been invited. ju wil not hæv bin invaitid Du vil ikke ha blitt invitert innen da.

He He will not have been invited. hi wil not hæv bin invaitid Han vil ikke ha blitt invitert innen da.

She She will not have been invited. sji wil not hæv bin invaitid Hun vil ikke ha blitt invitert innen da.

We We will not have been invited. wi wil not hæv bin invaitid Vi vil ikke ha blitt invitert innen da.

They They will not have been invited. dei wil not hæv bin invaitid De vil ikke ha blitt invitert innen da.

10. Presens perfektum kontinuerlig i passiv – negativ form

Struktur

Formel: subjekt + have/has + not + been + being + V3

Uttale av strukturen: subjekt + hæv/hæz + not + bin + biing + vi thrii

Pronomen Eksempel Uttale Betydning

I I have not been being invited. ai hæv not bin biing invaitid Jeg har ikke vært i en pågående prosess der jeg blir invitert.

You You have not been being invited. ju hæv not bin biing invaitid Du har ikke vært i en pågående prosess der du blir invitert.

He He has not been being invited. hi hæz not bin biing invaitid Han har ikke vært i en pågående prosess der han blir invitert.

She She has not been being invited. sji hæz not bin biing invaitid Hun har ikke vært i en pågående prosess der hun blir invitert.

We We have not been being invited. wi hæv not bin biing invaitid Vi har ikke vært i en pågående prosess der vi blir invitert.

They They have not been being invited. dei hæv not bin biing invaitid De har ikke vært i en pågående prosess der de blir invitert.

⚠️ Denne konstruksjonen er svært sjelden på engelsk og unngås vanligvis.

11. Preteritum perfektum kontinuerlig i passiv – negativ form

Struktur

Formel: subjekt + had + not + been + being + V3

Uttale av strukturen: subjekt + hæd + not + bin + biing + vi thrii

Pronomen Eksempel Uttale Betydning

I I had not been being invited. ai hæd not bin biing invaitid Jeg hadde ikke vært i en pågående prosess der jeg ble invitert.

You You had not been being invited. ju hæd not bin biing invaitid Du hadde ikke vært i en pågående prosess der du ble invitert.

He He had not been being invited. hi hæd not bin biing invaitid Han hadde ikke vært i en pågående prosess der han ble invitert.

She She had not been being invited. sji hæd not bin biing invaitid Hun hadde ikke vært i en pågående prosess der hun ble invitert.

We We had not been being invited. wi hæd not bin biing invaitid Vi hadde ikke vært i en pågående prosess der vi ble invitert.

They They had not been being invited. dei hæd not bin biing invaitid De hadde ikke vært i en pågående prosess der de ble invitert.

⚠️ Denne formen er svært sjelden.

12. Futurum perfektum kontinuerlig i passiv – negativ form

Struktur

Formel: subjekt + will + not + have + been + being + V3

Uttale av strukturen: subjekt + wil + not + hæv + bin + biing + vi thrii

Pronomen Eksempel Uttale Betydning

I I will not have been being invited. ai wil not hæv bin biing invaitid Jeg vil ikke ha vært i en pågående prosess der jeg blir invitert innen da.

You You will not have been being invited. ju wil not hæv bin biing invaitid Du vil ikke ha vært i en pågående prosess der du blir invitert innen da.

He He will not have been being invited. hi wil not hæv bin biing invaitid Han vil ikke ha vært i en pågående prosess der han blir invitert innen da.

She She will not have been being invited. sji wil not hæv bin biing invaitid Hun vil ikke ha vært i en pågående prosess der hun blir invitert innen da.

We We will not have been being invited. wi wil not hæv bin biing invaitid Vi vil ikke ha vært i en pågående prosess der vi blir invitert innen da.

They They will not have been being invited. dei wil not hæv bin biing invaitid De vil ikke ha vært i en pågående prosess der de blir invitert innen da.

⚠️ Dette er en svært sjelden og unaturlig konstruksjon. En enklere formulering er vanligvis bedre.

no + substantiv

Grammatisk betydning Struktur Uttale av strukturen Eksempel Uttale Betydning

Tellbart substantiv i entall no + substantiv i entall nou + substantiv no book nou buk ingen bok

Tellbart substantiv i flertall no + substantiv i flertall nou + substantiv i flertall no books nou buks ingen bøker

Utellelig substantiv no + utellelig substantiv nou + utellelig substantiv no water nou wåter ikke noe vann

Det finnes noe – entall/utellelig there is + no + substantiv der iz + nou + substantiv There is no book. der iz nou buk Det finnes ingen bok.

Det finnes noe – flertall there are + no + substantiv i flertall der ar + nou + substantiv i flertall There are no books. der ar nou buks Det finnes ingen bøker.

Eiendomsforhold have/has + no + substantiv hæv/hæz + nou + substantiv I have no books. ai hæv nou buks Jeg har ingen bøker.

8- Spørsmål

1 Presens enkel Do/Does + subjekt + V1...? — du/daz + subjekt + vi wan? — Do you work? — du ju wørk? — Jobber du?

2 Preteritum enkel Did + subjekt + V1...? — did + subjekt + vi wan? — Did you work? — did ju wørk? — Jobbet du?

3 Futurum enkel Will + subjekt + V1...? — wil + subjekt + vi wan? — Will you work? — wil ju wørk? — Kommer du til å jobbe?

4 Presens kontinuerlig Am/Is/Are + subjekt + V-ing...? — æm/iz/ar + subjekt + vi-ing? — Are you working? — ar ju wørking? — Jobber du nå?

5 Preteritum kontinuerlig Was/Were + subjekt + V-ing...? — woz/wør + subjekt + vi-ing? — Were you working? — wør ju wørking? — Holdt du på å jobbe?

6 Futurum kontinuerlig Will + subjekt + be + V-ing...? — wil + subjekt + bi + vi-ing? — Will you be working? — wil ju bi wørking? — Kommer du til å jobbe da?

7 Presens perfektum Have/Has + subjekt + V3...? — hæv/hæz + subjekt + vi thrii? — Have you worked? — hæv ju wørkt? — Har du jobbet?

8 Preteritum perfektum Had + subjekt + V3...? — hæd + subjekt + vi thrii? — Had you worked? — hæd ju wørkt? — Hadde du jobbet?

9 Futurum perfektum Will + subjekt + have + V3...? — wil + subjekt + hæv + vi thrii? — Will you have worked? — wil ju hæv wørkt? — Vil du ha jobbet innen da?

10 Presens perfektum kontinuerlig Have/Has + subjekt + been + V-ing...? — hæv/hæz + subjekt + bin + vi-ing? — Have you been working? — hæv ju bin wørking? — Har du holdt på med å jobbe?

11 Preteritum perfektum kontinuerlig Had + subjekt + been + V-ing...? — hæd + subjekt + bin + vi-ing? — Had you been working? — hæd ju bin wørking? — Hadde du holdt på med å jobbe?

12 Futurum perfektum kontinuerlig Will + subjekt + have + been + V-ing...? — wil + subjekt + hæv + bin + vi-ing? — Will you have been working? — wil ju hæv bin wørking? — Vil du ha jobbet sammenhengende fram til da?

Grammatisk betydning Struktur Uttale av strukturen med engelske bokstaver

Spørsmål om ting What + hjelpeverb + subjekt + hovedverb? wot + hjelpearbeid + subjekt + hovedverb?

Spørsmål om personen som utfører handlingen Who + verb? hu + verb?

Spørsmål om personen som mottar handlingen Who/Whom + hjelpeverb + subjekt + verb? hu/hum + hjelpeverb + subjekt + verb?

Spørsmål om sted Where + hjelpeverb + subjekt + verb? wær + hjelpeverb + subjekt + verb?

Spørsmål om tidspunkt When + hjelpeverb + subjekt + verb? wen + hjelpeverb + subjekt + verb?

Spørsmål om årsak Why + hjelpeverb + subjekt + verb? wai + hjelpeverb + subjekt + verb?

Spørsmål om valg Which + substantiv + hjelpeverb + subjekt + verb? witj + substantiv + hjelpeverb + subjekt + verb?

Spørsmål om eierskap Whose + substantiv...? huz + substantiv...?

Spørsmål om måte How + hjelpeverb + subjekt + verb? hau + hjelpeverb + subjekt + verb?

Spørsmål om antall How many + substantiv i flertall...? hau meni + substantiv i flertall...?

Spørsmål om mengde How much + utellelig substantiv...? hau matj + utellelig substantiv...?

Spørsmål om varighet How long...? hau long...?

Spørsmål om hyppighet How often...? hau ofn...?

Spørsmål om avstand How far...? hau far...?

Grunnleggende regel

De fleste WH-spørsmål følger denne strukturen:

WH-word + auxiliary + subject + main verb?

wi-eitj-ord + hjelpeverb + subjekt + hovedverb?

Eksempel:

Where + do + you + live?

wær + du + ju + liv?

= Hvor bor du?

Men hvis WH-ordet selv er subjektet, bruker vi vanligvis ikke do/does/did:

Who + works here?

hu wørks hir?

= Hvem jobber her?

Dette er den grunnleggende forskjellen mellom:

Who did you see? → hu did ju sii? → Hvem så du?

Who saw you? → hu så ju? → Hvem så deg?

8- Adverb (ADVERBS)

1. Frekvensadverb

Type på norsk Formasjon på norsk Uttale av formasjonen Adverb Uttale Betydning

Alltid Adverb for frekvens + setning adverb of frequency + sentence always ålweiz alltid

Nesten alltid Adverb for frekvens + setning adverb of frequency + sentence usually jusjuali vanligvis

Vanligvis Adverb for frekvens + setning adverb of frequency + sentence normally nårmali normalt / vanligvis

Generelt Adverb for frekvens + setning adverb of frequency + sentence generally dsjenerali generelt

Ofte Adverb for frekvens + setning adverb of frequency + sentence frequently frikwentli hyppig

Av og til Adverb for frekvens + setning adverb of frequency + sentence often åfn ofte

Av og til Adverb for frekvens + setning adverb of frequency + sentence sometimes samtajmz noen ganger

Sjelden Adverb for frekvens + setning adverb of frequency + sentence occasionally åkeisjnali av og til

Sjelden Adverb for frekvens + setning adverb of frequency + sentence rarely rerli sjelden

Svært sjelden Adverb for frekvens + setning adverb of frequency + sentence seldom seldəm sjelden

Aldri Adverb for frekvens + setning adverb of frequency + sentence never never aldri

Eksempel:

I always study English.

Ai ålweiz stadi inglisj.

Jeg studerer alltid engelsk.

2. Tidsadverb

Type på norsk Formasjon på norsk Uttale av formasjonen Adverb Uttale Betydning

Nåtid Tidsadverb tidsadverb now nau nå

Nåtid Tidsadverb tidsadverb currently kørentli for tiden

Nåtid Tidsadverb tidsadverb presently prizentli for øyeblikket

Nylig fortid Tidsadverb tidsadverb recently risentli nylig

Fortid Tidsadverb tidsadverb yesterday jesterdei i går

Fortid Tidsadverb tidsadverb before bifor før

Fortid Tidsadverb tidsadverb previously priviəsli tidligere

Fortid Tidsadverb tidsadverb formerly formərli før i tiden

Fortsettelse Tidsadverb tidsadverb still stil fremdeles / fortsatt

Fremtid Tidsadverb tidsadverb soon sun snart

Fremtid Tidsadverb tidsadverb later leitar senere

Fremtid Tidsadverb tidsadverb eventually iventjuali til slutt / etter hvert

Tidlig Tidsadverb tidsadverb early ørli tidlig

Sent Tidsadverb tidsadverb late leit sent

Begynnelse Tidsadverb tidsadverb first først først

Slutt Tidsadverb tidsadverb finally fainali til slutt

Samtidighet Tidsadverb tidsadverb meanwhile minwail i mellomtiden

Rekkefølge Tidsadverb tidsadverb then den deretter / så

Rekkefølge Tidsadverb tidsadverb afterward afterwørd etterpå

Rekkefølge Tidsadverb tidsadverb afterwards afterwørdz etterpå

Rekkefølge Tidsadverb tidsadverb subsequently sabsikwentli deretter / senere

3. Adverb for tid og varighet

Adverb Uttale Betydning

already ålredi allerede

yet jet ennå / allerede i spørsmål og negative setninger

still stil fremdeles

just dsjust bare / nettopp

ever ever noen gang / noensinne

never never aldri

once wans én gang

twice twais to ganger

again əgen igjen

again and again əgen end əgen gjentatte ganger

forever førever for alltid

temporarily temporerili midlertidig

permanently permanentli permanent / for alltid

Eksempel:

She has already finished.

Sji hæz ålredi finisjt.

Hun er allerede ferdig.

4. Stedsadverb

Adverb Uttale Betydning

here hir her

there dher der

everywhere evriwer overalt

somewhere samwer et sted

anywhere eniwer hvor som helst / noe sted

nowhere now wer ingen steder

abroad əbråd i utlandet

overseas over siz i utlandet / på den andre siden av havet

nearby nirbai i nærheten

close klåus nær

far far langt unna

away əwei borte

back bæk tilbake

forward fårwərd fremover

backward bækwərd bakover

indoors indårz innendørs

outdoors autdårz utendørs

upstairs apstærz oppe / i øverste etasje

downstairs daunstærz nede / i nederste etasje

inside insaid innendørs / på innsiden

outside autsaid utendørs / på utsiden

5. Gradsadverb

Disse adverbene angir graden eller intensiteten til et adjektiv, et verb eller et annet adverb.

Adverb Uttale Betydning

very veri svært / veldig

really rili virkelig / veldig

extremely ekstrimli ekstremt

highly haili i høy grad

absolutely æbsəlutli absolutt / fullstendig

completely kəmplitli fullstendig

totally tåtəli helt / fullstendig

entirely intairli helt / fullstendig

fully fuli fullstendig

quite kwait ganske / temmelig

rather ræðər ganske / heller

fairly færli ganske / forholdsvis

pretty priti ganske

somewhat samwåt noe / til en viss grad

slightly slaitli litt / svakt

a little ə litl litt

too tu for / altfor

enough inəf nok

almost ålmåust nesten

nearly nirli nesten

barely berli så vidt / knapt

hardly hardli nesten ikke

scarcely skær sli knapt / nesten ikke

deeply dipli dypt / sterkt

greatly greitli i stor grad

so såu så / i så stor grad

such satsj slik / sånn

a lot ə låt mye

a bit ə bit litt

a little bit ə litl bit et lite grann

Eksempel:

The movie is extremely interesting.

Dhe muvi iz ekstrimli intristing.

Filmen er ekstremt interessant.

6. Adverb for sannsynlighet og sikkerhet

Adverb Uttale Betydning

certainly sørtenli sikkert / helt bestemt

definitely definitli helt sikkert

surely sjurli sikkert

probably pråbə bli sannsynligvis

possibly påsəbli muligens

perhaps perhæps kanskje

maybe meibi kanskje

apparently əpærentli tilsynelatende

evidently evidentli tydeligvis / åpenbart

clearly klirli tydeligvis / klart

obviously åbviəsli åpenbart

presumably prizuməbli formodentlig / antakelig

supposedly səpəuzədli angivelig

undoubtedly andautədli uten tvil

arguably argjuəbli man kan hevde at

likely laikli sannsynligvis

unlikely anlaikli usannsynligvis / lite sannsynlig

7. Setningsadverb og holdningsadverb

Denne gruppen kalles noen ganger setningsadverb eller holdningsadverb. De uttrykker talerens holdning til hele setningen.

Adverb Uttale Betydning

fortunately fårtsjənətli heldigvis

unfortunately an fårtsjənətli dessverre

luckily lakili heldigvis

sadly sædli trist nok / dessverre

honestly ånistli ærlig talt

frankly frænkli oppriktig talt

personally pørsonəli personlig talt

seriously sirəsli alvorlig talt

technically teknikli teknisk sett

basically beisikli i bunn og grunn

generally dsjenerəli generelt

normally nårməli vanligvis

naturally nætʃərəli naturligvis

ideally aidiəli ideelt sett

theoretically thiəretikli teoretisk sett

practically præktikli praktisk sett

politically pəlitikli politisk sett

economically ikənåmikli økonomisk sett

personally pørsonəli personlig talt

surprisingly sərpraizingli overraskende nok

strangely streindsjli merkelig nok

interestingly intristingli interessant nok

importantly impårtəntli viktig nok

especially ispesjəli spesielt

particularly pərtikjələrli særlig

8. Begrensende adverb

Adverb Uttale Betydning

only åunli bare

just dsjust bare / nettopp

even iven selv / til og med

also ålso også

too tu også

as well æz wel også

mainly meinli hovedsakelig

mostly måustli for det meste

merely mirli kun / bare

simply simpli ganske enkelt / bare

particularly pərtikjələrli særlig

especially ispesjəli spesielt

exactly igzæktli nøyaktig

precisely prisaisli presist / nøyaktig

specifically spəsifikli spesifikt

solely såulli utelukkende / bare

largely lardsjli i stor grad

even iven selv / til og med

indeed indid faktisk / virkelig

Eksempel:

Only John knows the answer.

Åunli Dsjån nåuz dhi ænsər.

Bare John vet svaret.

9. Negative adverb

Adverb Uttale Betydning

not nåt ikke

never never aldri

nowhere nowwer ingen steder

hardly hardli nesten ikke

scarcely skær sli knapt / nesten ikke

barely berli så vidt / knapt

rarely rerli sjelden

seldom seldəm sjelden

Merk:

«Not» er et grunnleggende ord som brukes til å danne nektelser.

I do not work.

Ai du nåt wørk.

Jeg jobber ikke.

10. Adverb for resultat og konsekvens

Adverb Uttale Betydning

therefore dherfor derfor

thus dhas slik / dermed

consequently kånsikwentli følgelig

accordingly əkårdingli i samsvar med dette / derfor

hence hens derfor / herav

otherwise aðərwaiz ellers

Eksempel:

He was sick; therefore, he stayed home.

Hi wəz sik; dherfor, hi steid håum.

Han var syk; derfor ble han hjemme.

11. Adverb for tillegg og sammenheng

Adverb Uttale Betydning

also ålso også

too tu også

additionally ədisjənəli i tillegg

moreover måråuver videre / dessuten

furthermore førðərmår videre / dessuten

besides bisაიdz dessuten

likewise laikwaiz likeså

similarly similərli tilsvarende / på samme måte

12. Adverb for sammenligning og likhet

Adverb Uttale Betydning

similarly similərli på samme måte

likewise laikwaiz likeså

equally ikwəli like mye / likt

similarly similərli på lignende måte

comparatively kəmpærətivli sammenligningsvis / relativt

relatively relətivli relativt

correspondingly kårispåndingli tilsvarende

13. Adverb for organisering og overgang

Disse adverbene brukes til å knytte sammen ideer og organisere utsagn.

Adverb Uttale Betydning

however hau-ever imidlertid / likevel

therefore dherfor derfor

moreover måråuver dessuten

furthermore førðərmår i tillegg

nevertheless neðərðələs likevel

nonetheless nanðələs likevel

meanwhile minwail i mellomtiden

instead insted i stedet

otherwise aðərwaiz ellers

consequently kånsikwentli følgelig

subsequently sabsikwentli deretter

alternatively ålternətivli alternativt

finally fainali til slutt

firstly førstli for det første

secondly sekəndli for det andre

thirdly thørdli for det tredje

next nekst deretter / neste

then dhen så / deretter

afterward afterwørd etterpå

14. Spørrende adverb

Disse ordene brukes i spørsmål om måte, tid, sted, grad og frekvens.

Ord Uttale Betydning

how hau hvordan

when> wen når

where wer hvor

why wai hvorfor

how much hau matsj hvor mye

how many hau meni hvor mange

how often hau åfn hvor ofte

how long hau lång hvor lenge

how far hau far hvor langt

how soon hau sun hvor snart

how well hau wel hvor godt

how quickly hau kwikli hvor raskt

Eksempel:

How often do you exercise?

Hau åfn du ju eksərsaiz?

Hvor ofte trener du?

15. Måtesadverb

Disse adverbene beskriver hvordan en handling utføres.

Adverb Uttale Betydning

quickly kwikli raskt

slowly slåuli sakte

carefully kærfəli forsiktig / nøye

easily izili lett

badly bædli dårlig

well wel godt

clearly klirli tydelig

quietly kwaiətli stille

loudly laudli høyt

secretly sikrətli i hemmelighet

openly åupənli åpent

together təgedhər sammen

apart əpart hver for seg

directly direktli direkte

indirectly indirektli indirekte

deliberately dilibərətli med vilje

accidentally æksidentəli ved et uhell

carefully kærfəli nøye

successfully səksesfəli med hell

differently difrəntli annerledes

16. Forventningsadverb

Adverb Uttale Betydning

hopefully håupfəli forhåpentligvis

presumably prizuməbli antakelig

supposedly səpəuzədli angivelig

predictably pridiktəbli forutsigbart

unexpectedly anekspektədli uventet

inevitably inevitəbli uunngåelig

eventually iventjuali til slutt / etter hvert

17. Rekkefølgeadverb

Adverb Uttale Betydning

first først først

firstly førstli for det første

second sekənd for det andre

secondly sekəndli for det andre

third thørd for det tredje

thirdly thørdli for det tredje

next nekst neste / deretter

then dhen så / deretter

finally fainali til slutt

lastly læstli sist / til slutt

18. Forsterkende adverb

Adverb Uttale Betydning

certainly sørtenli helt sikkert

definitely definitli helt sikkert

indeed indid virkelig

really rili virkelig

truly truli sannelig / virkelig

absolutely æbsəlutli absolutt

actually æktʃuəli faktisk

literally litərəli bokstavelig talt

genuinely dsjenjuinli oppriktig / ekte

clearly klirli tydeligvis

obviously åbviəsli åpenbart

surely sjurli sikkert

right (brukes før et adverb) rाइट riktig / helt

19. Adverb for presisering og forklaring

Adverb Uttale Betydning

actually æktʃuəli faktisk

really rili virkelig

rather ræðər heller / ganske

instead insted i stedet

specifically spəsifikli spesifikt

precisely prisaisli presist

exactly igzæktli nøyaktig

namely neimli nemlig

simply simpli ganske enkelt

basically beisikli i bunn og grunn

20. Tilnærmende adverb

Adverb Uttale Betydning

almost ålmåust nesten

nearly nirli nesten

approximately əpråksimətli omtrent

roughly rafli omtrent

about əbaut omtrent

around əraund omtrent

virtually vørtʃuəli nesten / praktisk talt

practically præktikli nesten / praktisk talt

roughly rafli omtrent

21. Adverb for begrensning

Adverb Uttale Betydning

only åunli bare

merely mirli kun / bare

solely såulli utelukkende

exclusively iksklusivli utelukkende

otherwise aðərwaiz ellers

apart əpart bortsett fra / atskilt

22. Adverb for helhet

Adverb Uttale Betydning

altogether åltəgedhər helt / samlet sett

entirely intairli fullstendig

completely kəmplitli fullstendig

fully fuli fullstendig

wholly håuli helt

universally ju nivørsəli universelt / overalt

23. Setningsadverb

Dette er eksempler på setningsadverb:

Adverb Uttale Betydning

actually æktʃuəli faktisk

apparently əpærentli tilsynelatende

certainly sørtenli helt sikkert

clearly klirli tydeligvis

definitely definitli helt sikkert

evidently evidentli åpenbart

fortunately fårtsjənətli heldigvis

frankly frænkli oppriktig talt

generally dsjenerəli generelt

honestly ånistli ærlig talt

ideally aidiəli ideelt sett

indeed indid virkelig

naturally nætʃərəli naturligvis

obviously åbviəsli åpenbart

personally pørsonəli personlig talt

perhaps perhæps kanskje

probably pråbəbli sannsynligvis

seriously sirəsli alvorlig talt

surely sjurli sikkert

surprisingly sərpraizingli overraskende nok

theoretically thiəretikli teoretisk sett

unfortunately an fårtsjənətli dessverre

Type på norsk Formasjon på norsk Uttale av formasjonen Eksempel Uttale Betydning

Adverb dannet fra adjektiv – grunnregelen adjektiv + -ly adjective + -ly quick → quickly kwik → kwikli rask → raskt

Adjektiv som slutter på -y bytt ut y med i + -ly adjective - y + ily happy → happily hæpi → hæpili glad → glad / lykkelig

Adjektiv som slutter på -le fjern e + -y adjective - e + y gentle → gently dsेंटl → dsेंटli mild → mildt

Adjektiv som slutter på -ic adjektiv + -ally adjective + -ally basic → basically beisik → beisikli grunnleggende → i bunn og grunn

Noen adjektiv som slutter på -ic adjektiv + -ally adjective + -ally dramatic → dramatically drəmætik → drəmætikli dramatisk → dramatisk nok / på dramatisk vis

Noen adjektiv som slutter på -ue adjektiv + -ly adjective + -ly true → truly tru → truli sann → virkelig

Adjektiv som slutter på -ll adjektiv + -y adjective + -y full → fully ful → fuli fullstendig → fullstendig

Adverb uten endring samme ord same word fast → fast fæst → fæst rask → raskt

Adverb uten endring samme ord same word hard → hard hard → hard hard → hardt

Adverb uten endring samme ord same word late → late leit → leit sen → sent

Adverb uten endring samme ord same word early → early ørli → ørli tidlig → tidlig

Uregelmessig adverb egen form irregular form good → well gud → wel god → godt

Adverb dannet av substantiv substantiv + -ward/-wards noun + -ward/-wards home → homeward håum → håumwərd hjem → hjemover

Adverb dannet av substantiv substantiv + -wise noun + -wise clock → clockwise klåk → klåkwaiz klokke → med klokken

Sammensatt adverb ord + ord word + word somehow sam-hau på en eller annen måte

Sammensatt adverb ord + ord word + word everywhere evriwer overalt

Adverbialuttrykk uttrykk + substantiv og preposisjon adverbial phrase in the morning in dhe morning om morgenen

9- Bindeord (CONJUNCTIONS)

1. Sideordnende konjunksjoner — Coordinating Conjunctions

Disse konjunksjonene forbinder grammatiske elementer av samme rang.

Konjunksjon Uttale Betydning

and ænd og

but bat men

or år eller

nor når og heller ikke

for får for / fordi

yet jet men / likevel

so såu så / derfor

FANBOYS

For — for

And — og

Nor — og heller ikke

But — men

Or — eller

Yet — likevel

So — så

I was tired, but I worked.

Ai wåz taiərd, bat ai wørkt.

Jeg var trøtt, men jeg jobbet.

2. Underordnende konjunksjoner — Subordinating Conjunctions

Disse konjunksjonene innleder en leddsetning som er underordnet en hovedsetning.

Årsak

Konjunksjon Uttale Betydning

because bikåz fordi

since sins siden / ettersom

as æz siden / ettersom

seeing that siiing dhæt siden / ettersom

seeing as siiing æz ettersom

now that nau dhæt nå som / ettersom

given that givən dhæt gitt at / ettersom

considering that kənsidəring dhæt tatt i betraktning at

inasmuch as inəz-mats æz ettersom / i den grad som

insofar as insåu-får æz så langt som / i den grad som

insomuch as insåu-mats æz i den grad som

in that in dhæt fordi / ved at

I stayed home because I was tired.

Ai steid håum bikåz ai wåz taiərd.

Jeg ble hjemme fordi jeg var trøtt.

3. Betingende konjunksjoner

Konjunksjon Uttale Betydning

if if hvis

unless anles hvis ikke / med mindre

provided prəvaidid forutsatt at

provided that prəvaidid dhæt forutsatt at

providing prəvaiding forutsatt at

providing that prəvaiding dhæt forutsatt at

as long as æz long æz så lenge som / forutsatt at

so long as såu long æz så lenge som

on condition that on kən-dishən dhæt på betingelse av at

in case in keis i tilfelle

in the event that in dhi ivent dhæt i tilfelle at

assuming that əsuuming dhæt under forutsetning av at

supposing that səpəuzing dhæt om vi antar at

suppose that səpəuz dhæt la oss anta at

given that givən dhæt gitt at

granted that græntid dhæt selv om vi innrømmer at

granting that grænting dhæt selv om vi antar at

If you study, you will learn.

If ju stadi, ju wil lærn.

Hvis du studerer, vil du lære.

4. Konjunksjoner for innrømmelse og kontrast

Konjunksjon Uttale Betydning

although ål-dhou selv om

though dhou selv om

even though iivən dhou selv om

even if iivən if selv om / selv hvis

whereas wæræz mens / derimot

while wail mens / selv om

whilst wailst mens

albeit ål-bii-it selv om

much as mats æz selv om

however much hau-evər mats uansett hvor mye

no matter how nou mætər hau uansett hvor / hvordan

no matter what nou mætər wåt uansett hva

no matter who nou mætər huu uansett hvem

no matter where nou mætər wær uansett hvor

no matter when nou mætər wen uansett når

no matter which nou mætər witsh uansett hvilken

Even though he was tired, he continued.

Iivən dhou hii wåz taiərd, hii kən-tinjuud.

Selv om han var trøtt, fortsatte han.

5. Tidskonjunksjoner

Konjunksjon Uttale Betydning

when> wen når

whenever wen-evər når enn / hver gang

while wail mens

whilst wailst mens

before bifår før

after æftər etter

until / till / 'til / 'till an-til / til / til / til inntil / til

since sins siden

once wans så snart som / når først

as soon as æz suun æz så snart som

as long as æz long æz så lenge som

so long as såu long æz så lenge som

by the time bai dhə taim innen / når

every time evri taim hver gang

each time iitsh taim hver gang

the moment dhə moumənt i det øyeblikket

the minute dhə minit så snart som

the instant dhə instənt i samme øyeblikk som

directly dərektli så snart som

immediately imiidiətli straks etter at

hardly... when hårdli... wen knapt ... før

scarcely... when skær-sli... wen så vidt ... før

no sooner... than nou suunər... dhæn ikke før ... så

Call me when you arrive.

Kål mii wen ju əraiv.

Ring meg når du kommer fram.

6. Hensiktskonjunksjoner

Konjunksjon Uttale Betydning

so that såu dhæt slik at / for at

in order that in årdər dhæt for at

lest lest for at ikke / så ikke

for fear that får fiər dhæt av frykt for at

in case in keis i tilfelle

I studied hard so that I could pass.

Ai stadid hård såu dhæt ai kud pæs.

Jeg studerte hardt slik at jeg kunne bestå.

7. Konjunksjoner for resultat

Konjunksjon Uttale Betydning

so... that såu... dhæt så ... at

such... that satsj... dhæt slik ... at

so that såu dhæt slik at

such that satsj dhæt slik at

He was so tired that he slept immediately.

Hii wåz såu taiərd dhæt hii slept imiidiətli.

Han var så trøtt at han sovnet med en gang.

8. Sammenlignende konjunksjoner

Konjunksjon Uttale Betydning

than dhæn enn

as... as æz... æz like ... som / like mye som

not as... as not æz... æz ikke så ... som

as if æz if som om

as though æz dhou som om

just as djast æz på samme måte som

the more... the more dhə mår... dhə mår jo mer ... desto mer

the more... the less dhə mår... dhə les jo mer ... desto mindre

the less... the more dhə les... dhə mår jo mindre ... desto mer

the less... the less dhə les... dhə les jo mindre ... desto mindre

She is taller than I am.

Shii iz tålər dhæn ai æm.

Hun er høyere enn meg.

9. Konjunksjoner for måte og likhet

Konjunksjon Uttale Betydning

as æz som / slik som

as if æz if som om

as though æz dhou som om

just as djast æz på samme måte som

the way dhə wei på den måten som

in the way that in dhə wei dhæt på den måten som

however hau-evər uansett hvordan / på hvilken måte

however you hau-evər ju uansett hvordan du

He talks as if he knows everything.

Hii tåks æz if hii nouz evri-thing.

Han snakker som om han vet alt.

10. Alternativkonjunksjoner

Konjunksjon Uttale Betydning

or år eller

either... or ii-dhər... år enten ... eller

whether... or wedhər... år om ... eller

whether... or not wedhər... år not om ... eller ikke

Either you come or I leave.

Ii-dhər ju kam år ai liiv.

Enten kommer du, eller så går jeg.

11. Korrelative konjunksjoner

Correlative Conjunctions

Form Uttale Betydning

both... and bouth... ænd både ... og

either... or ii-dhər... år enten ... eller

neither... nor nai-dhər... når verken ... eller

not only... but also not ounli... bat ålsou ikke bare ... men også

whether... or wedhər... år om ... eller

whether... or not wedhər... år not om ... eller ikke

rather... than rædhər... dhæn heller ... enn

no sooner... than nou suunər... dhæn ikke før ... så

hardly... when hårdli... wen knapt ... før

scarcely... when skær-sli... wen så vidt ... før

barely... when bærli... wen knapt ... før

the more... the more dhə mår... dhə mår jo mer ... desto mer

the more... the less dhə mår... dhə les jo mer ... desto mindre

the less... the more dhə les... dhə mår jo mindre ... desto mer

the less... the less dhə les... dhə les jo mindre ... desto mindre

12. Tilleggs- og utvidende uttrykk

Konjunksjon eller uttrykk Uttale Betydning

and ænd og

as well as æz wel æz så vel som / i tillegg til

not to mention not tu mensjən for ikke å nevne

besides bisაიdz i tillegg til / dessuten

let alone let əloun enn si / for ikke å snakke om

much less mats les enda mindre

to say nothing of tu sei nathing əv for ikke å nevne

apart from əpart from bortsett fra / i tillegg til

aside from əsaid from bortsett fra / i tillegg til

Noen av disse uttrykkene kan fungere som preposisjonsfraser eller forbindende uttrykk, og derfor regnes ikke alle nødvendigvis som egentlige konjunksjoner.

13. Unntakskonjunksjoner

Konjunksjon Uttale Betydning

except that iksept dhæt bortsett fra at

except when iksept wen bortsett fra når

except if iksept if unntatt hvis

save that seiv dhæt bortsett fra at

but that bat dhæt med mindre / bortsett fra at

unless anles hvis ikke / med mindre

14. Antakelses- og forutsetningskonjunksjoner

Konjunksjon Uttale Betydning

assuming that əsuuming dhæt forutsatt at

supposing that səpəuzing dhæt om vi antar at

suppose that səpəuz dhæt la oss anta at

presuming that prizuuming dhæt forutsatt at

provided that prəvaidid dhæt forutsatt at

providing that prəvaiding dhæt forutsatt at

given that givən dhæt gitt at

granting that grænting dhæt selv om vi antar at

granted that græntid dhæt selv om vi innrømmer at

15. Frie valg- og generaliserende uttrykk

Uttrykk Uttale Betydning

whoever huu-evər hvem som helst som

whomever huum-evər hvem enn det gjelder som objekt

whatever wåt-evər hva enn / hva som helst

whichever witsh-evər hvilken som helst

wherever>wær-evər hvor enn

whenever wen-evər når enn / hver gang

however hau-evər hvordan enn

Whoever comes can enter.

Huu-evər kamz kæn entər.

Alle som kommer, kan gå inn.

Whatever you choose is fine.

Wåt-evər ju tshuuz iz fain.

Uansett hva du velger, er det greit.

16. Arkaiske og formelle konjunksjoner

Disse finnes i engelsk, men brukes sjeldnere i moderne dagligtale:

Uttrykk Uttale Betydning

albeit ål-bii-it selv om

albeit that ål-bii-it dhæt selv om

albeit when ål-bii-it wen selv om det skjer når

albeit with ål-bii-it with selv om det er med

insofar as insåu-får æz så langt som

inasmuch as inəz-mats æz ettersom

insomuch as insåu-mats æz i den grad som

notwithstanding that nåt-with-stænding dhæt til tross for at

whereas wæræz mens / derimot

whilst wailst mens

lest lest for at ikke

save that seiv dhæt bortsett fra at

provided that prəvaidid dhæt forutsatt at

supposing that səpəuzing dhæt om vi antar at

17. Ord som brukes som forbindere, men som vanligvis ikke er egentlige konjunksjoner

Disse ordene brukes ofte til å knytte sammen ideer, men klassifiseres vanligvis som forbindende adverb:

Ord Uttale Vanlig klassifisering Betydning

however hau-evər conjunctive adverb likevel / imidlertid

therefore dhær-får conjunctive adverb derfor

moreover mår-ouvər conjunctive adverb videre / dessuten

furthermore før-dhər-mår conjunctive adverb i tillegg / dessuten

nevertheless nevər-dhə-les conjunctive adverb likevel

nonetheless nan-dhə-les conjunctive adverb likevel

consequently kån-si-kwentli conjunctive adverb følgelig

otherwise adhər-waiz conjunctive adverb ellers

instead in-sted conjunctive adverb i stedet

meanwhile miin-wail conjunctive adverb i mellomtiden

thus dhas conjunctive adverb dermed / således

hence hens conjunctive adverb derfor / herav

Eksempel:

I was tired; however, I worked.

Ai wåz taiərd; hau-evər, ai wørkt.

Jeg var trøtt; likevel jobbet jeg.

«However» er ikke helt det samme som «but» og brukes ofte på en annen måte i setningen.

Unngå denne tegnsettingen:

❌ I was tired, however I worked.

Riktig tegnsetting:

✅ I was tired, but I worked.

eller:

✅ I was tired; however, I worked.

If only — bare jeg kunne / om jeg bare

If only I played — Om jeg bare kunne spille.

Anyway/Anyways — uansett

10- Preposisjoner (PREPOSITIONS)

1. Grunnleggende preposisjoner

Preposisjon Uttale Betydning Eksempel Uttale av eksempel Oversettelse

about ə-baut om / angående We talked about the problem. Wii tåkt ə-baut dhə problem. Vi snakket om problemet.

above ə-bav over / ovenfor The lamp is above the table. Dhə læmp iz ə-bav dhə teibl. Lampen er over bordet.

across ə-krås over / på tvers av We walked across the street. Wii wåkt ə-krås dhə striit. Vi gikk over gaten.

after æftər etter We met after lunch. Wii met æftər lantsj. Vi møttes etter lunsj.

against ə-genst mot / inntil The ladder is against the wall. Dhə lædər iz ə-genst dhə wål. Stigen står mot veggen.

along ə-long langs We walked along the river. Wii wåkt ə-long dhə rivər. Vi gikk langs elven.

amid ə-mid midt i / blant He stood amid the crowd. Hii stud ə-mid dhə kraud. Han sto midt i folkemengden.

among ə-mang blant She was among friends. Shii wåz ə-mang frendz. Hun var blant venner.

around ə-raund rundt We sat around the table. Wii sæt ə-raund dhə teibl. Vi satt rundt bordet.

at æt ved / på / i I am at school. Ai æm æt skuul. Jeg er på skolen.

before bi-får før Come before noon. Kam bi-får nuun. Kom før middag.

behind bi-haind bak The car is behind the house. Dhə kar iz bi-haind dhə haus. Bilen er bak huset.

below bi-lou under / nedenfor The temperature is below zero. Dhə temprətshər iz bi-lou ziirou. Temperaturen er under null.

beneath bi-niith under The keys are beneath the book. Dhə kiiz ar bi-niith dhə buk. Nøklene er under boken.

beside bi-said ved siden av Sit beside me. Sit bi-said mii. Sitt ved siden av meg.

besides bi-saīdz foruten / i tillegg til Besides English, she speaks Arabic. Bi-saīdz inglish, shii spiiks ærəbik. I tillegg til engelsk snakker hun arabisk.

between bi-twiin mellom The shop is between two buildings. Dhə shop iz bi-twiin tuu bildingz. Butikken ligger mellom to bygninger.

beyond bi-yond forbi / på den andre siden av The village is beyond the mountain. Dhə vilidj iz bi-yond dhə mauntən. Landsbyen ligger på den andre siden av fjellet.

by bai av / ved siden av / innen The book was written by her. Dhə buk wåz ritən bai hər. Boken ble skrevet av henne.

concerning kən-sørning angående / vedrørende We talked concerning the project. Wii tåkt kən-sørning dhə prodjekt. Vi snakket om prosjektet.

despite di-spait til tross for Despite the rain, we went out. Di-spait dhə rein, wii went aut. Til tross for regnet gikk vi ut.

down daun ned / nedover He walked down the hill. Hii wåkt daun dhə hil. Han gikk ned bakken.

during djuring under / i løpet av I slept during the flight. Ai slept djuring dhə flait. Jeg sov under flyturen.

except ik-sept unntatt / bortsett fra Everyone came except John. Evri-wan keim ik-sept Djon. Alle kom unntatt John.

for får for / til This gift is for you. Dhis gift iz får ju. Denne gaven er til deg.

from from fra I came from Kuwait. Ai keim from Kuwait. Jeg kom fra Kuwait.

in in i / inni She is in the room. Shii iz in dhə ruum. Hun er i rommet.

inside in-said inni / på innsiden av The keys are inside the bag. Dhə kiiz ar in-said dhə bæg. Nøklene er inni vesken.

into in-tu inn i / inn mot He went into the room. Hii went in-tu dhə ruum. Han gikk inn i rommet.

like laik som / lik He runs like a professional. Hii ranz laik ə prə-feshənəl. Han løper som en profesjonell.

near niər nær I live near the school. Ai liv niər dhə skuul. Jeg bor nær skolen.

of əv av / til / som tilhører The door of the house is open. Dhə dåor əv dhə haus iz oupən. Døren til huset er åpen.

off åf av / bort fra Take your shoes off the table. Teik jor shuus åf dhə teibl. Ta skoene dine av bordet.

on on på The book is on the table. Dhə buk iz on dhə teibl. Boken ligger på bordet.

onto on-tu opp på The cat jumped onto the table. Dhə kæt djампt on-tu dhə teibl. Katten hoppet opp på bordet.

opposite åpəzit overfor The bank is opposite the hotel. Dhə bænk iz åpəzit dhə houtel. Banken ligger overfor hotellet.

out aut ut / ut gjennom He went out the door. Hii went aut dhə dåor. Han gikk ut gjennom døren.

outside aut-said utenfor They are outside the house. Dhei ar aut-said dhə haus. De er utenfor huset.

over ouvər over / ovenfor The plane flew over the city. Dhə plein fluu ouvər dhə siti. Flyet fløy over byen.

past pæst forbi We walked past the school. Wii wåkt pæst dhə skuul. Vi gikk forbi skolen.

regarding ri-garding angående / med hensyn til I have a question regarding the plan. Ai hæv ə kwestshən ri-garding dhə plæn. Jeg har et spørsmål om planen.

round raund rundt We walked round the park. Wii wåkt raund dhə park. Vi gikk rundt parken.

since sins siden I have lived here since 2020. Ai hæv livd hiər sins tuu-thauzənd twenti. Jeg har bodd her siden 2020.

through thruu gjennom We walked through the tunnel. Wii wåkt thruu dhə tanel. Vi gikk gjennom tunnelen.

throughout thruu-aut gjennom hele / overalt i It rained throughout the day. It reind thruu-aut dhə dei. Det regnet hele dagen.

till til til / inntil Wait till tomorrow. Weit til tə-mårrou. Vent til i morgen.

to tu til / mot I went to school. Ai went tu skuul. Jeg dro til skolen.

toward tə-wård mot He walked toward me. Hii wåkt tə-wård mii. Han gikk mot meg.

towards tə-wårdz mot She ran towards the door. Shii ræn tə-wårdz dhə dåor. Hun løp mot døren.

under an-dər under The cat is under the table. Dhə kæt iz an-dər dhə teibl. Katten er under bordet.

underneath an-dər-niith under The bag is underneath the chair. Dhə bæg iz an-dər-niith dhə tsjær. Vesken er under stolen.

unlike an-laik i motsetning til / ulikt Unlike him, I am quiet. An-laik him, ai æm kwaiət. I motsetning til ham er jeg stille.

until an-til til / inntil Stay here until Friday. Stei hiər an-til frai-dei. Bli her til fredag.

up ap opp / oppover He walked up the stairs. Hii wåkt ap dhə stæərz. Han gikk opp trappen.

upon ə-pon på / ved / når Upon arrival, call me. Ə-pon ə-raivəl, kål mii. Ring meg når du kommer fram.

via vai-ə / vii-ə via / gjennom We traveled via Dubai. Wii trævəld vai-ə Dubai. Vi reiste via Dubai.

with with med / sammen med I went with my brother. Ai went with mai bradhər. Jeg dro sammen med broren min.

within wi-dhin innenfor / innen Finish it within an hour. Finish it wi-dhin ən auər. Gjør det ferdig innen en time.

without wi-dhaut uten He left without his phone. Hii left wi-dhaut hiz foun. Han dro uten telefonen sin.

2. Sammensatte preposisjoner

Disse uttrykkene består av flere ord, men fungerer samlet som preposisjoner.

Uttrykk Uttale Betydning Eksempel Uttale av eksempel Oversettelse

according to ə-kårding tu ifølge / i samsvar med According to the report, sales increased. Ə-kårding tu dhə ri-pårt, seilz in-kriist. Ifølge rapporten økte salget.

ahead of ə-hed əv foran / før She arrived ahead of us. Shii ə-raivd ə-hed əv as. Hun kom før oss.

along with ə-long with sammen med / i tillegg til He came along with his brother. Hii keim ə-long with hiz bradhər. Han kom sammen med broren sin.

apart from ə-part from bortsett fra / i tillegg til Apart from John, everyone agreed. Ə-part from Djon, evri-wan ə-griid. Bortsett fra John var alle enige.

as for æz får når det gjelder / hva ... angår As for me, I agree. Æz får mii, ai ə-grii. Når det gjelder meg, er jeg enig.

as of æz əv fra og med / per As of Monday, the rule applies. Æz əv mandei, dhə ruul ə-plaiz. Regelen gjelder fra og med mandag.

as to æz tu når det gjelder / angående There is uncertainty as to the cause. Dhær iz an-sør-tən-ti æz tu dhə kåz. Det er usikkerhet om årsaken.

because of bi-kåz əv på grunn av We stayed home because of the rain. Wii steid håum bi-kåz əv dhə rein. Vi ble hjemme på grunn av regnet.

by means of bai miinz əv ved hjelp av We solved it by means of a computer. Wii sålvd it bai miinz əv ə kəm-pjuutər. Vi løste det ved hjelp av en datamaskin.

by way of bai wei əv via / gjennom We went by way of London. Wii went bai wei əv Landən. Vi dro via London.

close to klous tu nær The school is close to my house. Dhə skuul iz klous tu mai haus. Skolen ligger nær huset mitt.

due to djuu tu på grunn av The flight was delayed due to fog. Dhə flait wåz di-leid djuu tu fåg. Flyet ble forsinket på grunn av tåke.

except for ik-sept får bortsett fra Everyone came except for Mary. Evri-wan keim ik-sept får Mæri. Alle kom bortsett fra Mary.

far from far from langt fra / slett ikke The answer is far from simple. Dhə ænsər iz far from simpəl. Svaret er langt fra enkelt.

in addition to in ə-dishən tu i tillegg til In addition to English, he studies Arabic. In ə-dishən tu inglish, hii stadiz ærəbik. I tillegg til engelsk studerer han arabisk.

in case of in keis əv i tilfelle Call me in case of emergency. Kål mii in keis əv i-mørdjənsi. Ring meg i nødstilfeller.

in front of in front əv foran The car is in front of the house. Dhə kar iz in front əv dhə haus. Bilen står foran huset.

in place of in pleis əv i stedet for Use this in place of sugar. Juuz dhis in pleis əv shugər. Bruk dette i stedet for sukker.

in spite of in spait əv til tross for In spite of the rain, we left. In spait əv dhə rein, wii left. Til tross for regnet dro vi.

in terms of in tørmz əv når det gjelder / med hensyn til In terms of price, it is cheap. In tørmz əv prais, it iz tshiip. Når det gjelder pris, er det billig.

instead of in-sted əv i stedet for I drank tea instead of coffee. Ai drænk tii in-sted əv kåfi. Jeg drakk te i stedet for kaffe.

next to nekst tu ved siden av Sit next to me. Sit nekst tu mii. Sitt ved siden av meg.

on account of on ə-kaunt əv på grunn av The match was canceled on account of rain. Dhə mætsj wåz kæn-səld on ə-kaunt əv rein. Kampen ble avlyst på grunn av regn.

on behalf of on bi-haf əv på vegne av I spoke on behalf of the team. Ai spouk on bi-haf əv dhə tiim. Jeg snakket på vegne av laget.

on top of on top əv oppe på / i tillegg til The keys are on top of the box. Dhə kiiz ar on top əv dhə boks. Nøklene ligger oppå esken.

out of aut əv ut av / fra He walked out of the room. Hii wåkt aut əv dhə ruum. Han gikk ut av rommet.

owing to ouing tu på grunn av The event was canceled owing to rain. Dhə ivent wåz kæn-səld ouing tu rein. Arrangementet ble avlyst på grunn av regn.

prior to praiər tu før / forut for Prior to the meeting, we prepared. Praiər tu dhə miiting, wii pri-pæərd. Vi forberedte oss før møtet.

regardless of ri-gardləs əv uavhengig av We will continue regardless of the cost. Wii wil kən-tinjuu ri-gardləs əv dhə kåst. Vi fortsetter uavhengig av kostnaden.

thanks to thængks tu takket være Thanks to you, we succeeded. Thængks tu ju, wii sək-siidid. Takket være deg lyktes vi.

together with tə-gedhər with sammen med She came together with her friends. Shii keim tə-gedhər with hər frendz. Hun kom sammen med vennene sine.

up to ap tu opptil / inntil Up to ten people can enter. Ap tu ten piipəl kæn entər. Opptil ti personer kan gå inn.

with regard to with ri-gard tu når det gjelder / med hensyn til With regard to your question, I agree. With ri-gard tu jor kwestshən, ai ə-grii. Når det gjelder spørsmålet ditt, er jeg enig.

with respect to with ri-spekt tu når det gjelder / med hensyn til With respect to this issue, we disagree. With ri-spekt tu dhis ishuu, wii dis-ə-grii. Når det gjelder denne saken, er vi uenige.

3. Flere formelle preposisjonsuttrykk

Uttrykk Uttale Betydning

by virtue of bai vørtsjuu əv i kraft av / på grunn av

by dint of bai dint əv ved hjelp av / takket være

by reason of bai riizən əv på grunn av

by courtesy of bai kør-təsi əv takket være / med tillatelse fra

by order of bai årdər əv etter ordre fra

by reference to bai refərəns tu med henvisning til

by means of bai miinz əv ved hjelp av

by way of bai wei əv via / gjennom

in accordance with in ə-kårdəns with i samsvar med

in comparison with in kəm-pærisən with sammenlignet med

in connection with in kə-nekshən with i forbindelse med

in contrast to in kån-træst tu i motsetning til

in exchange for in iks-tsjeindj får i bytte mot

in favor of in feivər əv til fordel for

in lieu of in luu əv i stedet for

in relation to in ri-leishən tu i forhold til

in response to in ri-spåns tu som svar på

in search of in søərtsj əv på jakt etter

in view of in vjuu əv på grunn av / med tanke på

on the basis of on dhə beisis əv på grunnlag av

on the grounds of on dhə graundz əv på grunnlag av / på grunn av

with a view to with ə vjuu tu med sikte på

with the exception of with dhi ik-sepshən əv med unntak av

with the help of with dhə help əv ved hjelp av

with reference to with refərəns tu med henvisning til / når det gjelder

4. Arkaiske, litterære og formelle preposisjoner

Noen av følgende ord forekommer oftere i eldre, juridisk, litterær eller formell engelsk:

Ord Uttale Betydning

abaft ə-bæft bak / aktenfor

alongside ə-long-said ved siden av

amidst ə-midst midt i / blant

amongst ə-mangst blant

astride ə-straid skrævs over / på tvers av

athwart ə-thwårt på tvers av

atop ə-top oppe på

barring bæring bortsett fra / med mindre

circa sør-kə omkring / cirka

cum kam sammen med / kombinert med

ere ir før

notwithstanding nåt-with-stænding til tross for

per pør per / for hver

save seiv bortsett fra

vis-à-vis vii-zə-vii overfor / med hensyn til

worth wørth verdt

Eksempel:

Notwithstanding the difficulties, we continued.

Nåt-with-stænding dhə difikəltiiz, wii kən-tinjuud.

Til tross for vanskelighetene fortsatte vi.

5. Preposisjoner som uttrykker sted

Du kan organisere preposisjonene etter hvilken romlig relasjon de uttrykker:

Relasjon Preposisjoner

Inne i in, inside, within

Bevegelse inn i into

Utenfor out, outside

På en overflate on

Bevegelse opp på onto

Over above, over, atop, on top of

Under under, below, beneath, underneath

Foran in front of, before

Bak behind

Ved siden av beside, by, next to, alongside

Mellom to between

Blant flere among, amongst

Nær near, close to

Overfor opposite, across from

Rundt around, round

På tvers av / gjennom across, through

Langs along

I retning mot toward, towards

Bort fra away from, off

Forbi / på den andre siden av past, beyond

6. Preposisjoner for tid

Tidsrelasjon Preposisjon Eksempel

Et bestemt klokkeslett at at 5 o'clock

Dag / dato on on Monday

Måned / år / tidsperiode in in 2026

Før before, prior to, ahead of before lunch

Etter after, following after work

I løpet av during during the meeting

Siden since since Monday

Varighet for for two hours

Fram til until, till until Friday

Fra ett tidspunkt til et annet from ... to from Monday to Friday

Gjennom hele throughout throughout the year

Innen en frist by by Friday

Senest på et bestemt klokkeslett by by 6 p.m.

Innenfor en tidsramme within within two hours

Omtrent around, about around noon

Nær et tidspunkt near near midnight

7. Preposisjoner for årsak og hensikt

Preposisjon / uttrykk Uttale Betydning

because of bi-kåz əv på grunn av

due to djuu tu på grunn av

owing to ouing tu på grunn av

on account of on ə-kaunt əv på grunn av

as a result of æz ə ri-zalt əv som følge av

thanks to thængks tu takket være

for får for / til fordel for

for the sake of får dhə seik əv for ... skyld

with a view to with ə vjuu tu med sikte på

in order to in årdər tu for å

* «In order to» etterfølges vanligvis av et verb i grunnform. Derfor er det ikke en vanlig preposisjon i denne konstruksjonen.

8. Viktig mønster: preposisjon + substantiv / pronomen / V-ing

Grunnregel:

Preposition + noun / pronoun / V-ing

Preposisjon + substantiv / pronomen / verbform med -ing

Eksempler:

Preposisjon + substantiv

I am in the house.

Ai æm in dhə haus.

Jeg er i huset.

Preposisjon + pronomen

This gift is for him.

Dhis gift iz får him.

Denne gaven er til ham.

Merk:

for him ✅

for he ❌

Etter en preposisjon brukes objektsformen av pronomenet.

Preposisjon + V-ing

She is good at cooking.

Shii iz gud æt kuking.

Hun er flink til å lage mat.

He left without saying goodbye.

Hii left wi-dhaut seing gud-bai.

Han dro uten å si farvel.

9. Forskjellen mellom lignende preposisjoner

Ord Grunnbetydning Eksempel

in inni / i in the room

into bevegelse inn i go into the room

on på en overflate on the table

onto bevegelse opp på jump onto the table

at et bestemt sted / punkt at the station

to retning mot go to school

by ved siden av / med / innen by the door / by car / by Friday

with sammen med / ved hjelp av with him / with a knife

from fra from London

of tilhørighet / forbindelse the door of the house

for for / til / i en periode for you / for two hours

since fra et bestemt starttidspunkt since Monday

during i løpet av en tidsperiode during the meeting

until fram til et tidspunkt until Friday

between mellom to between John and Mary

among blant flere among friends

above høyere enn above the table

over over / ovenfor over the bridge

below lavere enn below the line

under under under the table

beside ved siden av beside me

besides i tillegg til besides English

because of / cause of på grunn av because of rain

despite til tross for despite the rain

in spite of til tross for in spite of the rain

aboard — om bord på / om bord i

11- Determinanter (DETERMINERS)

Grunnleggende determinanter

Determinent Uttale Betydning Eksempel Uttale av eksempelet Oversettelse

a æ en / ei / et, ubestemt I saw a dog. ai så a dog Jeg så en hund.

an æn en / ei / et, ubestemt foran vokallyd She ate an apple. sji et æn æpl Hun spiste et eple.

the dhe / dhə den / det / de, bestemt I saw the dog. ai så dhe dog Jeg så hunden.

this dhis denne / dette This book is useful. dhis buk iz jusful Denne boken er nyttig.

that dhæt den / det der borte That car is expensive. dhæt kar iz ekspensiv Den bilen er dyr.

these dhiiz disse These books are new. dhiiz buks ar njuu Disse bøkene er nye.

those dhouz de der borte Those houses are old. dhouz hausiz ar ould De husene er gamle.

2. Eiendomsdeterminanter

Disse står foran substantivet og viser hvem noe tilhører.

Determinent Uttale Betydning Eksempel

my mai min / mi / mitt / mine My book is here.

your jor din / di / ditt / dine; deres Your car is outside.

his hiz hans His house is big.

her hør hennes Her bag is black.

its its dens / dets, for dyr eller ting The dog moved its tail.

our auer vår / vårt / våre Our teacher is kind.

their dher deres Their house is beautiful.

Eksempler

my book = boken min

your car = bilen din

his phone = telefonen hans

her bag = vesken hennes

our house = huset vårt

their children = barna deres

Men:

mine, yours, his, hers, ours, theirs er eiendomspronomen. De kan stå alene i stedet for et substantiv:

This book is mine.

dhis buk iz main.

Denne boken er min.

3. Pekende determinanter

Determinent Uttale Antall Avstand Eksempel

this dhis entall nær this book

that dhæt entall fjern that book

these dhiiz flertall nær these books

those dhouz flertall fjern those books

Regel

this + substantiv i entall

this book

dhis buk

denne boken

these + substantiv i flertall

these books

dhiiz buks

disse bøkene

that + substantiv i entall

that car

dhæt kar

den bilen der borte

those + substantiv i flertall

those cars

dhouz karz

de bilene der borte

4. Mengdedeterminanter

Disse determinatene angir mengde.

Determinent Uttale Betydning Eksempel

some sam noen / litt I bought some books.

any eni noen / noe; brukes ofte i spørsmål og nektelser Do you have any questions?

no nou ingen / ikke noe I have no money.

much match mye, med utellelige substantiv I don't have much time.

many meni mange, med tellbare substantiv She has many books.

little litl lite / lite grann I have little time.

a little a litl litt I have a little time.

few fjuu få Few people came.

a few a fjuu noen få I have a few questions.

enough inaf nok We have enough food.

more mor mer / flere I need more water.

less les mindre I need less sugar.

fewer fjuuer færre We need fewer chairs.

all åål alle / alt All students passed.

both bouth begge Both students passed.

half hæf halv / halvparten Half the class left.

most moust de fleste / mest Most people agreed.

enough inaf nok We have enough money.

5. Tallord

Tallord angir antall og står vanligvis rett foran substantivet.

Grunnleggende tallord

Tallord Uttale Eksempel

one wan one book

two tuu two books

three thrii three books

four for four books

five faiv five books

six siks six books

seven sevn seven books

eight eit eight books

nine nain nine books

ten ten ten books

hundred handred a hundred books

thousand thauzand a thousand books

million miljon a million people

billion biljon a billion dollars

Tallord kan også angi tall opp til svært store mengder.

6. Fordelingsdeterminanter

Disse determinatene fordeler noe mellom personer eller ting.

Determinent Uttale Betydning Eksempel

each iitsj hver enkelt Each student has a book.

every evri hver / alle Every student passed.

either ai-dher / ii-dher en av to Either answer is acceptable.

neither nii-dher / nai-dher ingen av to Neither answer is correct.

Forskjellen

each

Each student received a book.

iitsj student risiivd a buk.

Hver enkelt elev fikk en bok.

Fokuset er på hver person individuelt.

every

Every student received a book.

evri student risiivd a buk.

Alle elevene fikk en bok.

Fokuset er på hele gruppen.

7. Spørrende determinanter

Disse brukes til å stille spørsmål om substantiver.

Determinent Uttale Betydning Eksempel

what wot hva slags / hvilken What book do you want?

which witsj hvilken / hvilket / hvilke Which book do you want?

whose huuz hvis / hvem sin Whose book is this?

what kind of wot kaind ov hva slags What kind of car do you want?

which kind of witsj kaind ov hvilken type Which kind of food do you prefer?

Eksempler

Which book do you want?

witsj buk du ju wont?

Hvilken bok vil du ha?

Whose car is this?

huuz kar iz dhis?

Hvem sin bil er dette?

8. Ubestemte determinanter

Disse viser til personer eller ting uten å identifisere dem nøyaktig.

Determinent Uttale Betydning

a æ en / ei / et, ubestemt

an æn en / ei / et, ubestemt foran vokallyd

some sam noen / litt

any eni noen / noe

no nou ingen / ikke noe

another ænadhər en annen / enda en

other adhər annen / andre

such satsj slik / sånn

9. Another og other

Disse uttrykkene brukes på forskjellige måter.

another

another + tellbart substantiv i entall

I need another book.

ai niid ænadhər buk.

Jeg trenger en annen bok.

other

other + substantiv i flertall

I need other books.

ai niid adhər buks.

Jeg trenger andre bøker.

the other

The other book is mine.

dhi adhər buk iz main.

Den andre boken er min.

the other + flertall

The other books are mine.

dhi adhər buks ar main.

De andre bøkene er mine.

10. Determinanter for vektlegging og likhet

such

such + a/an + adjektiv + substantiv i entall

She is such a nice person.

sji iz satsj a nais pørson.

Hun er en så hyggelig person.

Med substantiv i flertall:

such people

satsj piipl

slike mennesker

Med utellelige substantiv:

such good advice

satsj gud ædvais

så gode råd

11. Determinanter for store mengder og helheter

Determinent Uttale Betydning Eksempel

all åål alle / alt all students

both bouth begge both books

each iitsj hver enkelt each student

every evri hver / alle every student

either ai-dher en av to either book

neither nii-dher ingen av to neither book

enough inaf nok enough food

much match mye much water

many meni mange many books

most moust de fleste / mest most people

more mor mer / flere more time

less les mindre less water

fewer fjuuer færre fewer people

half hæf halvparten half the money

plenty of plenti ov rikelig med plenty of food

a lot of a lot ov mange / mye a lot of people

lots of lots ov mange / mye lots of books

12. Mengdeuttrykk som fungerer som determinanter

Disse uttrykkene angir ofte mengden av et substantiv:

Uttrykk Uttale Betydning

a lot of a lot ov mange / mye

lots of lots ov mange / mye

plenty of plenti ov rikelig med

a number of a namber ov flere / et antall

a great number of a greit namber ov et stort antall

a large number of a lardj namber ov et stort antall

a small number of a smål namber ov et lite antall

a great deal of a greit diil ov en stor mengde

a large amount of a lardj amaunt ov en stor mengde

a small amount of a smål amaunt ov en liten mengde

a majority of a majoriti ov flertallet av

a minority of a mainoriti ov minoriteten av

a pair of a pær ov et par

a couple of a kapl ov et par / noen få

a range of a reindj ov et utvalg av

a variety of a varaiəti ov en rekke forskjellige

a series of a siiriz ov en serie med

a set of a set ov et sett med

a group of a gruup ov en gruppe med

a number of a namber ov flere / et antall

Eksempel:

A lot of students study English.

a lot ov studənts stadi inglisj.

Mange elever studerer engelsk.

13. Brøker og deler

Uttrykk Uttale Betydning

half hæf halv / halvparten

a half a hæf en halv

quarter kwortər en fjerdedel

a quarter a kwortər en fjerdedel

third thørd en tredjedel

a third a thørd en tredjedel

two-thirds tuu thørdz to tredjedeler

three-quarters thrii kwortərz tre fjerdedeler

part of part ov en del av

most of moust ov de fleste av / mesteparten av

some of sam ov noen av

all of åål ov alle / alt av

none of nan ov ingen av

Eksempler:

Half the students left.

hæf dhe studənts left.

Halvparten av elevene dro.

Most of the students passed.

moust ov dhe studənts past.

De fleste elevene besto.

14. None og neither

none

Brukes om en gruppe med to eller flere personer eller ting:

None of the students came.

nan ov dhe studənts keim.

Ingen av elevene kom.

neither

Brukes om to personer eller ting:

Neither student came.

nii-dher student keim.

Ingen av de to elevene kom.

either

En av to:

Either student can help you.

ai-dher student kæn help ju.

Hvilken som helst av de to elevene kan hjelpe deg.

15. Negative determinanter

Determinent Uttale Betydning Eksempel

no nou ingen / ikke noe no money

neither nii-dher ingen av to neither student

no other nou adhər ingen andre no other option

not a not a ikke én eneste not a single person

not any not eni ingen / ikke noen not any books

Eksempel:

No student was absent.

nou student woz æbsənt.

Ingen elever var fraværende.

16. Ord som fungerer som determinanter, men ikke alltid er rene determinanter

Noen ord kan fungere som determinanter avhengig av sammenhengen og bruken.

Ord Uttale Eksempel på bruk

certain sørtn certain people = bestemte personer

certain sørtn a certain person = en bestemt person

particular pərtikjulər a particular reason = en bestemt grunn

specific spəsifik a specific case = en bestemt sak

given givən given circumstances = gitte omstendigheter

same seim the same person = den samme personen

next nekst next week = neste uke

last læst last year = i fjor

previous prii-vias previous examples = tidligere eksempler

following folouing the following day = den følgende dagen

certain sørtn certain circumstances = bestemte omstendigheter

various verias various reasons = forskjellige grunner

numerous numərəs numerous examples = tallrike eksempler

countless kauntləs countless possibilities = utallige muligheter

different difrənt different ideas = forskjellige ideer

same seim the same answer = det samme svaret

17. Ord som next og last

Disse uttrykkene kan få forskjellig betydning avhengig av om the brukes.

next week

I will travel next week.

ai wil trævl nekst wiik.

Jeg skal reise neste uke.

the next week

the next week kan vise til en bestemt uke etter en tidligere nevnt hendelse.

The next week was very busy.

dhe nekst wiik woz veri bizi.

Den påfølgende uken var svært travel.

Samme prinsipp:

last year = i fjor

the last year = det siste året

18. Sammensatte determinanter som uttrykker vektlegging

Uttrykk Uttale Betydning

each and every iitsj ænd evri hver eneste

every single evri singəl absolutt hver eneste

each individual iitsj individjuəl hvert enkelt individ

any given eni givən et hvilket som helst bestemt

a certain a sørtn en bestemt

one particular wan pərtikjulər en bestemt

the whole dhe houl hele / fullstendige

the entire dhi entaiər hele / fullstendige

the total dhe toutl den samlede / totale

Eksempler:

Every single student passed.

evri singəl student past.

Hver eneste elev besto.

The entire class left.

dhi entaiər klæs left.

Hele klassen dro.

19. Whole og entire

Begge ordene betyr omtrent «hel» eller «fullstendig».

the whole + substantiv

I read the whole book.

ai red dhe houl buk.

Jeg leste hele boken.

the entire + substantiv

I read the entire book.

ai red dhi entaiər buk.

Jeg leste hele boken.

20. Eiendomsformer med navn og substantiver

Disse uttrykkene viser eierskap, for eksempel:

Uttrykk Uttale Betydning

John's djons Johns / som tilhører John

Mary's meriz Marys / som tilhører Mary

the man's dhe mændz mannens

the students' dhe studənts elevenes

Eksempel:

John's car is new.

djons kar iz njuu.

Johns bil er ny.

John's viser eierskap.

21. Rekkefølgen på determinanter

Vanligvis kan man ikke plassere determinanter i vilkårlig rekkefølge.

Eksempel:

the three old books

dhe thrii ould buks

de tre gamle bøkene

Ikke:

❌ three the books

Vanlig rekkefølge:

grunnleggende determinant + tallord/mengdeord + adjektiv + substantiv

Eksempel:

the two beautiful houses

dhe tuu biutiful hausiz

de to vakre husene

22. Kan man bruke to determinanter sammen?

Noen ganger, men ikke alle determinanter kan kombineres.

❌ a the book

Dette sier man ikke:

❌ a the book

❌ this my book

I standardengelsk sier man ikke:

❌ this my book

Si heller:

this book of mine

dhis buk ov main

denne boken som er min

Men slike konstruksjoner er mulige:

all my books

åål mai buks

alle bøkene mine

Altså:

all + my + books

Og:

both my parents

bouth mai perənts

begge foreldrene mine

Og:

half the money

hæf dhe mani

halvparten av pengene

23. Determinanter med tellbare og utellelige substantiver

Tellbare substantiver i entall

Kan brukes med:

a/an, the, this, that, my, each, every, either, neither, another

Eksempler:

a book

a buk

en bok

this book

dhis buk

denne boken

every book

evri buk

hver bok

Tellbare substantiver i flertall

Kan brukes med:

the, these, those, my, some, any, many, few, several, both, all, most, more, fewer

Eksempel:

many books

meni buks

mange bøker

Utellelige substantiver

Kan brukes med:

the, this, that, my, some, any, much, little, a little, enough, more, less, all, most

Eksempel:

much water

match wåter

mye vann

24. Several

Several er en mengdedeterminant.

Several students came.

sevərəl studənts keim.

Flere elever kom.

Betydningen er omtrent:

mer enn to, men ikke et veldig stort antall.

25. Certain / various / numerous

Ord Uttale Betydning Eksempel

certain sørtn bestemte / enkelte certain people

various verias forskjellige various reasons

numerous numərəs mange / tallrike numerous examples

countless kauntləs utallige countless opportunities

several sevərəl flere several books

different difrənt forskjellige different ideas

12- Betingelsessetninger (IF CONDITIONALS)

Type Formel Uttale av formelen Tid / betydning

Nullbetingelse If + presens, presens if + presens, presens generelle sannheter / vaner

Første betingelse If + presens, will + grunnform av verbet (V1) if + presens, wil + V1 mulig framtid

Andre betingelse If + preteritum, would + grunnform av verbet (V1) if + preteritum, wud + V1 hypotetisk nåtid eller framtid

Tredje betingelse If + past perfect, would have + partisipp (V3) if + past perfect, wud hæv + V3 urealistisk fortid / noe som ikke skjedde

Blandet betingelse, type 1 If + past perfect, would + grunnform av verbet (V1) if + past perfect, wud + V1 fortid → nåtid

Blandet betingelse, type 2 If + preteritum, would have + partisipp (V3) if + preteritum, wud hæv + V3 nåtid → fortid

Type Formel Uttale av formelen Eksempel Uttale av eksempelet Betydning

Would Simple would + V1 wud + V1 I would eat. ai wud iit Jeg ville spise.

Would Continuous would be + V-ing wud bii + V-ing I would be eating. ai wud bii iiting Jeg ville ha vært i ferd med å spise.

Would Perfect would have + V3 wud hæv + V3 I would have eaten. ai wud hæv iitən Jeg ville ha spist.

Would Perfect Continuous would have been + V-ing wud hæv biin + V-ing I would have been eating. ai wud hæv biin iiting Jeg ville ha holdt på å spise.

Med alle pronomen

Pronomen Would + V1 Would be + V-ing Would have + V3 Would have been + V-ing

I I would eat. I would be eating. I would have eaten. I would have been eating.

You You would eat. You would be eating. You would have eaten. You would have been eating.

He He would eat. He would be eating. He would have eaten. He would have been eating.

She She would eat. She would be eating. She would have eaten. She would have been eating.

It It would eat. It would be eating. It would have eaten. It would have been eating.

We We would eat. We would be eating. We would have eaten. We would have been eating.

They They would eat. They would be eating. They would have eaten. They would have been eating.

Alle former av Would Negative – Active

Type Formel Uttale av formelen Eksempel Uttale av eksempelet Betydning

Enkel hypotetisk form would not + grunnform av verbet (V1) wud not + V1 I would not eat. ai wud not iit Jeg ville ikke spise.

Hypotetisk pågående form would not be + verb med -ing (V-ing) wud not bii + V-ing I would not be eating. ai wud not bii iiting Jeg ville ikke ha vært i ferd med å spise.

Hypotetisk perfektum would not have + partisipp (V3) wud not hæv + V3 I would not have eaten. ai wud not hæv iitən Jeg ville ikke ha spist.

Hypotetisk perfektum kontinuerlig would not have been + verb med -ing (V-ing) wud not hæv biin + V-ing I would not have been eating. ai wud not hæv biin iiting Jeg ville ikke ha holdt på å spise.

Alle pronomen

Pronomen Would not + V1 Would not be + V-ing Would not have + V3 Would not have been + V-ing

I I would not eat. I would not be eating. I would not have eaten. I would not have been eating.

You You would not eat. You would not be eating. You would not have eaten. You would not have been eating.

He He would not eat. He would not be eating. He would not have eaten. He would not have been eating.

She She would not eat. She would not be eating. She would not have eaten. She would not have been eating.

It It would not eat. It would not be eating. It would not have eaten. It would not have been eating.

We We would not eat. We would not be eating. We would not have eaten. We would not have been eating.

They They would not eat. They would not be eating. They would not have eaten. They would not have been eating.

Forkortelser

Full form Forkortet form Uttale

would not + V1 wouldn't + V1 wudnt + V1

would not be + V-ing wouldn't be + V-ing wudnt bii + V-ing

would not have + V3 wouldn't have + V3 wudnt hæv + V3

would not have been + V-ing wouldn't have been + V-ing wudnt hæv biin + V-ing

Alle former av Would Passive

Type Formel Uttale av formelen Eksempel Uttale av eksempelet Betydning

Enkel passiv would be + partisipp (V3) wud bii + V3 The book would be read. dhe buk wud bii red Boken ville bli lest.

Passiv kontinuerlig would be being + partisipp (V3) wud bii biiing + V3 The book would be being read. dhe buk wud bii biiing red Boken ville være under lesing. (Svært uvanlig konstruksjon.)

Passiv perfektum would have been + partisipp (V3) wud hæv biin + V3 The book would have been read. dhe buk wud hæv biin red Boken ville ha blitt lest.

Passiv perfektum kontinuerlig would have been being + partisipp (V3) wud hæv biin biiing + V3 The book would have been being read. dhe buk wud hæv biin biiing red Boken ville ha vært under lesing. (Svært uvanlig konstruksjon.)

Med alle pronomen

Pronomen Would Passive Simple Would Passive Continuous Would Passive Perfect Would Passive Perfect Continuous

I I would be seen. I would be being seen. I would have been seen. I would have been being seen.

You You would be seen. You would be being seen. You would have been seen. You would have been being seen.

He He would be seen. He would be being seen. He would have been seen. He would have been being seen.

She She would be seen. She would be being seen. She would have been seen. She would have been being seen.

It It would be seen. It would be being seen. It would have been seen. It would have been being seen.

We We would be seen. We would be being seen. We would have been seen. We would have been being seen.

They They would be seen. They would be being seen. They would have been seen. They would have been being seen.

Negativ form – Would Passive Negative

Type Formel Eksempel Uttale av eksempelet Betydning

Enkel passiv would not be + V3 The book would not be read. dhe buk wud not bii red Boken ville ikke bli lest.

Passiv kontinuerlig would not be being + V3 The book would not be being read. dhe buk wud not bii biiing red Boken ville ikke være under lesing. (Svært uvanlig konstruksjon.)

Passiv perfektum would not have been + V3 The book would not have been read. dhe buk wud not hæv biin red Boken ville ikke ha blitt lest.

Passiv perfektum kontinuerlig would not have been being + V3 The book would not have been being read. dhe buk wud not hæv biin biiing red Boken ville ikke ha vært under lesing. (Svært uvanlig konstruksjon.)

Grunnleggende ord og uttrykk for betingelser

Ord / uttrykk Uttale på engelsk Betydning Bruk

if if hvis / dersom innleder en betingelse

if not if not hvis ikke uttrykker en negativ betingelse

unless anles hvis ikke / med mindre betyr vanligvis if ... not

when wen når / hvis brukes for forventede eller gjentatte situasjoner

whenever> wen-ever når enn / hver gang betyr hver gang noe skjer

even if iivən if selv om / selv hvis betingelsen endrer ikke nødvendigvis resultatet

only if ounli if bare hvis uttrykker en nødvendig betingelse

if and only if if ænd ounli if hvis og bare hvis uttrykker en nødvendig og tilstrekkelig betingelse

as long as æz long æz så lenge som / forutsatt at uttrykker en betingelse

so long as sou long æz så lenge som / forutsatt at ligner på as long as

provided that prəvaidid dhæt forutsatt at uttrykker en bestemt betingelse

providing that prəvaiding dhæt forutsatt at uttrykker en betingelse

on condition that on kən-disjən dhæt på betingelse av at uttrykker en formell betingelse

in case in keis i tilfelle / for sikkerhets skyld uttrykker en forholdsregel; betyr ikke alltid det samme som if

in the event that in dhi ivent dhæt i tilfelle at uttrykker en mulig situasjon

assuming that əsuuming dhæt forutsatt at / hvis vi antar at uttrykker en antakelse

supposing that səpouzing dhæt la oss si at / dersom uttrykker en antakelse

suppose səpouz tenk om / anta at introduserer en hypotetisk situasjon

what if wot if hva om spør om en mulig situasjon

if only if ounli hvis bare uttrykker et ønske eller en beklagelse

even though iivən dhou selv om uttrykker kontrast, ikke en betingelse

whether we-dher om / hvorvidt introduserer alternativer eller indirekte ja/nei-spørsmål

when w en når

only when ounli wen bare når

13- Komparativ og superlativ (COMPARATIVE AND SUPERLATIVE)

Komparativ med korte adjektiver Adjektiv + -er + than ädžektiv + -er + dän taller than høyere enn

Superlativ med korte adjektiver the + adjektiv + -est dhə + ädžektiv + -est the tallest den høyeste

Komparativ med lange adjektiver more + adjektiv + than moor + ädžektiv + dän more beautiful than vakrere enn

Superlativ med lange adjektiver the most + adjektiv dhə moust + ädžektiv the most beautiful den vakreste

Komparativ med mindre grad less + adjektiv + than les + ädžektiv + dän less expensive than mindre kostbar enn

Superlativ med minst grad the least + adjektiv dhə liist + ädžektiv the least expensive den minst kostbare

Likhet as + adjektiv + as äz + ädžektiv + äz as tall as like høy som

Ulikhet not as + adjektiv + as not äz + ädžektiv + äz not as tall as ikke like høy som

Likhet adjektiv + as ädžektiv + äz tall as like høy som

Ulikhet not + adjektiv + as not + ädžektiv + äz not tall as ikke like høy som

Forsterket komparativ much/far/a lot + komparativ matš/faar/ə lot + komparativ much better mye bedre

Svakere komparativ a little/slightly + komparativ ə litl/slaitli + komparativ slightly better litt bedre

Gradvis økning komparativ + and + komparativ komparativ + änd + komparativ bigger and bigger større og større

Jo ..., desto ... the + komparativ, the + komparativ dhə + komparativ, dhə + komparativ the more, the better jo mer, desto bedre

Best i en gruppe the + superlativ + in/of dhə + superlativ + in/ov the best in the class den beste i klassen

En av de beste one of the + superlativ + substantiv i flertall wan ov dhə + superlativ + substantiv i flertall one of the best students en av de beste elevene

Klart best by far + the + superlativ bai faar + dhə + superlativ by far the best klart den beste

Sammenligning av handlinger verb + more/less verb + moor/les work more jobbe mer

Sammenligning av tellbare substantiver more/fewer + substantiv i flertall moor/fjuuər + substantiv i flertall more books / fewer books flere bøker / færre bøker

Sammenligning av utellelige substantiver more/less + utellelig substantiv moor/les + utellelig substantiv more water / less water mer vann / mindre vann

Sammenligning av mengde more/less + substantiv moor/les + substantiv more money mer penger

Sammenligning av antall more/fewer + substantiv i flertall moor/fjuuər + substantiv i flertall more people flere mennesker

Dobbelt så mye twice as much as twais äz matš äz twice as much money dobbelt så mye penger

Dobbelt så mange twice as many as twais äz meni äz twice as many books dobbelt så mange bøker

I am as tall as him Jeg er like høy som ham

Når bruker vi -er, og når bruker vi more?

Dette punktet forklarer hovedregelen.

Situasjon Bruk Eksempel Uttale Betydning

Korte adjektiver, vanligvis med én stavelse -er taller tåler høyere

Korte adjektiver, vanligvis med én stavelse -er smaller smoler mindre

Adjektiver som slutter på -y -er, og y endres til i happier hæppier gladere

Adjektiver som slutter på -e -r larger lardjer større

Lange adjektiver, vanligvis med to eller flere stavelser more more beautiful mor bjutiful vakrere

Lange adjektiver more more expensive mor ikspensiv dyrere

Lange adjektiver more more interesting mor intristing mer interessant

15- Relativsetninger (RELATIVE CLAUSES)

Type Ord/markør/vanlig engelsk form Uttale av formen Eksempel Uttale av eksempelet Oversettelse

Definerende relativsetning who / whom / whose / which / that / where / when / why hu / hum / huz / wich / dhæt / wær / wen / wai The man who lives here is my teacher. dhe man hu livz hir iz mai ticher Mannen som bor her, er læreren min.

Ikke-definerende relativsetning who / whom / whose / which / where / when hu / hum / huz / wich / wær / wen My brother, who lives in London, is a doctor. mai bradher, hu livz in landən, iz ə doktor Broren min, som bor i London, er lege.

Relativsetning der relativordet er subjekt who/which/that + verb hu/wich/dhæt + verb The woman who works here is friendly. dhe wuman hu works hir iz frendli Kvinnen som jobber her, er vennlig.

Relativsetning der relativordet er objekt who/whom/which/that + subjekt + verb hu/hum/wich/dhæt + subjekt + verb The man whom I met was kind. dhe man hum ai met wəz kaind Mannen jeg møtte, var snill.

Relativsetning med utelatt relativord substantiv + subjekt + verb substantivet + subjektet + verb The book I bought is interesting. dhe buk ai bot iz intristing Boken jeg kjøpte, er interessant.

Relativsetning som uttrykker eierskap whose + substantiv huz + substantiv The girl whose father is a doctor is my friend. dhe gørl huz fadher iz ə doktor iz mai frend Jenta hvis far er lege, er vennen min.

Relativsetning som uttrykker sted where + setning wær + setning This is the house where I grew up. dhis iz dhe haus wær ai gru ap Dette er huset der jeg vokste opp.

Relativsetning som uttrykker tid when + setning wen + setning I remember the day when we met. ai rimember dhe dei wen wi met Jeg husker dagen da vi møttes.

Relativsetning som uttrykker årsak why + setning wai + setning I know the reason why he left. ai nou dhe rizon wai hi left Jeg vet grunnen til at han dro.

Relativsetning med preposisjon preposisjon + whom/which preposisjon + hum/wich The person to whom I spoke was helpful. dhe person tu hum ai spouk wəz helpful Personen jeg snakket med, var hjelpsom.

Kort relativsetning med V-ing substantiv + V-ing substantiv + vi-ing The man standing there is my brother. dhe man standing dher iz mai bradher Mannen som står der, er broren min.

Kort relativsetning med V3 substantiv + V3 substantiv + vi-thri The documents signed yesterday are important. dhe dokjumənts saind yesterdei ar important Dokumentene som ble signert i går, er viktige.

Relativsetning med infinitiv substantiv + to + V1 substantiv + tu + vi-wan She was the first person to arrive. shi wəz dhe først person tu əraiv Hun var den første personen som ankom.

Sammensatt relativsetning whoever / whatever / whichever / wherever / whenever / however hu-ever / wot-ever / wich-ever / wær-ever / wen-ever / hau-ever Take whatever you want. teik wot-ever ju wont Ta det du vil ha.

Relativsetning som viser resultat , which + setning wich + setning He missed the bus, which made him late. hi mist dhe bas, wich meid him leit Han gikk glipp av bussen, noe som gjorde ham forsinket.

Nominal relativsetning what / whatever / whoever / whichever wot / wot-ever / hu-ever / wich-ever I know what you mean. ai nou wot ju min Jeg vet hva du mener.

Innebygd relativsetning relativsetning inne i en annen relativsetning relativsetning inni en relativsetning The man who lives in the house that I bought is my neighbor. dhe man hu livz in dhe haus dhæt ai bot iz mai neibor Mannen som bor i huset jeg kjøpte, er naboen min.

16- Indirekte tale og direkte tale (REPORTED SPEECH AND DIRECT SPEECH)

Type Formel Uttale av formelen Direkte eksempel Indirekte tale Oversettelse

Bekreftende utsagn said (that) + setning sed (dhæt) + setning He said, “I am tired.” He said (that) he was tired. Han sa at han var trøtt.

Negativt utsagn said (that) + subjekt + not + verb sed (dhæt) + subjekt + not + verb He said, “I am not tired.” He said that he was not tired. Han sa at han ikke var trøtt.

Ja/nei-spørsmål asked if/whether + setning æskt if/wedher + setning He asked, “Are you ready?” He asked if I was ready. Han spurte om jeg var klar.

Spørsmål med spørreord asked + spørreord + setning æskt + spørreord + setning He asked, “Where do you live?” He asked where I lived. Han spurte hvor jeg bodde.

Bekreftende kommando told + objekt + to + V1 tould + objekt + tu + vi-wan He said, “Open the door.” He told me to open the door. Han ba meg åpne døren.

Negativ kommando told + objekt + not to + V1 tould + objekt + not tu + vi-wan He said, “Do not open the door.” He told me not to open the door. Han ba meg om ikke å åpne døren.

Forespørsel asked + objekt + to + V1 æskt + objekt + tu + vi-wan She said, “Please help me.” She asked me to help her. Hun ba meg om å hjelpe henne.

Negativ forespørsel asked + objekt + not to + V1 æskt + objekt + not tu + vi-wan She said, “Please don't leave.” She asked me not to leave. Hun ba meg om ikke å dra.

Råd advised + objekt + to + V1 ədvaizd + objekt + tu + vi-wan He said, “Study harder.” He advised me to study harder. Han rådet meg til å studere mer.

Negativt råd advised + objekt + not to + V1 ədvaizd + objekt + not tu + vi-wan He said, “Don't drive fast.” He advised me not to drive fast. Han rådet meg til ikke å kjøre fort.

Forslag suggested + V-ing sədjestid + vi-ing He said, “Let's go.” He suggested going. Han foreslo å dra.

Forslag med that suggested that + subjekt + should + V1 sədjestid dhæt + subjekt + shud + vi-wan He said, “Let's go.” He suggested that we should go. Han foreslo at vi skulle dra.

Løfte promised + to + V1 promist + tu + vi-wan He said, “I will help you.” He promised to help me. Han lovet å hjelpe meg.

Avslag refused + to + V1 refjuzd + tu + vi-wan He said, “I won't go.” He refused to go. Han nektet å dra.

Tilbud offered + to + V1 ofərd + tu + vi-wan He said, “I will help you.” He offered to help me. Han tilbød seg å hjelpe meg.

Advarsel warned + objekt + to + V1 wornd + objekt + tu + vi-wan He said, “Be careful.” He warned me to be careful. Han advarte meg og ba meg være forsiktig.

Negativ advarsel warned + objekt + not to + V1 wornd + objekt + not tu + vi-wan He said, “Don't touch it.” He warned me not to touch it. Han advarte meg mot å ta på det.

Unnskyldning apologized for + V-ing əpolədjaizd for + vi-ing He said, “I'm sorry I lied.” He apologized for lying. Han beklaget at han hadde løyet.

Innrømmelse admitted + V-ing ədmitid + vi-ing He said, “I broke it.” He admitted breaking it. Han innrømmet at han hadde ødelagt det.

Benektelse denied + V-ing dinaid + vi-ing He said, “I didn't break it.” He denied breaking it. Han benektet at han hadde ødelagt det.

Anklage accused + objekt + of + V-ing əkjuzd + objekt + ov + vi-ing He said, “You stole it.” He accused me of stealing it. Han anklaget meg for å ha stjålet det.

Skyldlegging blamed + objekt + for + V-ing bleimd + objekt + for + vi-ing He said, “You caused the problem.” He blamed me for causing the problem. Han skyldte på meg for å ha forårsaket problemet.

Gratulasjon congratulated + objekt + on + V-ing/substantiv kəngrætjuleitid + objekt + on + vi-ing/substantiv He said, “Congratulations!” He congratulated me on winning. Han gratulerte meg med seieren.

Endring av tider i indirekte tale (Reported Speech)

Når vi gjengir det noen har sagt, skjer det vanligvis et tidsskifte (backshift), der verbtiden flyttes ett trinn tilbake i fortiden.

Direkte tale Indirekte tale Uttale av den indirekte formen

Present Simple Past Simple past simpel

Present Continuous Past Continuous past kontinjuəs

Present Perfect Past Perfect past perfekt

Present Perfect Continuous Past Perfect Continuous past perfekt kontinjuəs

Past Simple Past Perfect past perfekt

Past Continuous Past Perfect Continuous past perfekt kontinjuəs

Past Perfect Past Perfect past perfekt

will + V1 would + V1 wud + vi-wan

will be + V-ing would be + V-ing wud bi + vi-ing

will have + V3 would have + V3 wud hæv + vi-thri

can + V1 could + V1 kud + vi-wan

may + V1 might + V1 mait + vi-wan

must + V1 had to + V1 hæd tu + vi-wan

3. Eksempler på backshift

Direkte tale Indirekte tale Oversettelse

He said, “I work here.” He said that he worked there. Han sa at han jobbet der.

He said, “I am working.” He said that he was working. Han sa at han holdt på å jobbe.

He said, “I have finished.” He said that he had finished. Han sa at han hadde blitt ferdig.

He said, “I finished.” He said that he had finished. Han sa at han hadde blitt ferdig.

He said, “I was sleeping.” He said that he had been sleeping. Han sa at han hadde sovet.

He said, “I will come.” He said that he would come. Han sa at han ville komme.

He said, “I can swim.” He said that he could swim. Han sa at han kunne svømme.

He said, “I may come.” He said that he might come. Han sa at han kanskje ville komme.

4. Endring av pronomen

Direkte tale Indirekte tale

I he / she

me him / her

my his / her

mine his / hers

we they

us them

our their

ours theirs

you I / we / he / she / they, avhengig av sammenhengen

your my / our / his / her / their, avhengig av sammenhengen

Eksempel:

Direct: She said, “I love my house.”

Reported: She said that she loved her house.

Uttale: shi sed dhæt shi lavd her haus.

Oversettelse: Hun sa at hun elsket huset sitt.

5. Endring av tids- og stedsuttrykk

Direkte tale Indirekte tale

now then

today that day

tonight that night

yesterday the day before / the previous day

tomorrow the next day / the following day

last week the previous week

next week the following week

ago before

here there

this that

these those

17- Infinitiver og verbalsubstantiver (INFINITIVES AND VERBAL NOUNS)

Type Engelsk fagterm Uttale av engelsk term på norsk Formel Uttale av formelen Betydning/bruk

Infinitiv med to to-infinitive tu-infinitiv to + V1 tu + vi-wan å gjøre noe

Infinitiv uten to bare infinitive bær infinitiv V1 vi-wan grunnformen av verbet uten to

-ing-form brukt som substantiv gerund dsjərənd V-ing vi-ing verbalhandling eller det å gjøre noe

Perfekt infinitiv perfect infinitive pərfekt infinitiv to have + V3 tu hæv + vi-thri å ha gjort noe

Kontinuerlig infinitiv continuous infinitive kontinjuəs infinitiv to be + V-ing tu bi + vi-ing å holde på med noe

Perfekt kontinuerlig infinitiv perfect continuous infinitive pərfekt kontinjuəs infinitiv to have been + V-ing tu hæv bin + vi-ing å ha holdt på med noe

Passiv infinitiv passive infinitive passiv infinitiv to be + V3 tu bi + vi-thri å bli gjort / å bli utført

Perfekt passiv infinitiv perfect passive infinitive pərfekt passiv infinitiv to have been + V3 tu hæv bin + vi-thri å ha blitt gjort

# Type Formel Uttale av formelen Eksempel Uttale av eksempelet Oversettelse

1 Adjective + V-ing subjekt + be + adjektiv + V-ing + objekt subjekt + bi + adjektiv + vi-ing + objekt I am happy seeing you. ai æm hæpi si-ing ju Jeg blir glad av å se deg.

2 Adjective + to-infinitive subjekt + be + adjektiv + to + V1 + objekt subjekt + bi + adjektiv + tu + vi-wan + objekt I am happy to see you. ai æm hæpi tu si ju Jeg er glad for å se deg.

3 Verb + to-infinitive subjekt + plan + to + V1 subjekt + plæn + tu + vi-wan I plan to eat. ai plæn tu it Jeg planlegger å spise.

4 Verb + V-ing subjekt + plan + V-ing subjekt + plæn + vi-ing I plan eating. ai plæn i-ting Jeg planlegger å spise, men denne formen er vanligvis ikke naturlig på engelsk.

5 Perception verb + object + V1 subjekt + see + objekt + V1 subjekt + si + objekt + vi-wan I see him run. ai si him ran Jeg ser ham løpe.

6 Perception verb + object + V-ing subjekt + see + objekt + V-ing subjekt + si + objekt + vi-ing I see him running. ai si him ranning Jeg ser ham mens han løper.

7 Purpose + to-infinitive verb + subjekt + to + V1 subjekt + verb + tu + vi-wan I eat to play. ai it tu plei Jeg spiser for å kunne leke.

8 Purpose + in order to verb + subjekt + in order to + V1 subjekt + verb + in order tu + vi-wan I eat in order to play. ai it in order tu plei Jeg spiser for å kunne leke.

18- Konjunktiv og hypotetisk uttrykksmåte (SUBJUNCTIVE)

Type Formel Uttale av formelen Eksempel Uttale av eksempelet Oversettelse

1 Present Subjunctive subjekt + that + verbets grunnform V1 subjekt + dhæt + verbets grunnform vi-wan I suggest that he go. ai sə-djest dhæt hi gou Jeg foreslår at han drar.

2 Negative Present Subjunctive subjekt + that + not + verbets grunnform V1 subjekt + dhæt + not + verbets grunnform vi-wan I suggest that he not go. ai sə-djest dhæt hi not gou Jeg foreslår at han ikke drar.

3 Be Subjunctive subjekt + that + be + adjektiv/substantiv subjekt + dhæt + bi + adjektiv/substantiv It is important that he be ready. it iz important dhæt hi bi redi Det er viktig at han er klar.

4 After demand/recommendation subjekt + that + subjekt + V1 subjekt + dhæt + subjekt + vi-wan They demanded that she leave. dhei dimændid dhæt shi liv De krevde at hun skulle dra.

5 After insist subjekt + that + subjekt + V1 subjekt + dhæt + subjekt + vi-wan I insist that he stay. ai insist dhæt hi stei Jeg insisterer på at han blir.

6 After require subjekt + that + subjekt + V1 subjekt + dhæt + subjekt + vi-wan The law requires that everyone be present. dhe lo rikwaierz dhæt evriwan bi prezənt Loven krever at alle er til stede.

7 Were Subjunctive If + subjekt + were + ... if + subjekt + wər + ... If I were you, I would wait. if ai wər ju, ai wud weit Hvis jeg var deg, ville jeg vente.

8 Wish + were subjekt + wish + subjekt + were + ... subjekt + wish + subjekt + wər + ... I wish I were taller. ai wish ai wər toler Jeg skulle ønske at jeg var høyere.

9 Formal hypothetical inversion Were + subjekt + ... wər + subjekt + ... Were I you, I would wait. wər ai ju, ai wud weit Hvis jeg var deg, ville jeg vente.

10 Fast/formelt uttrykk God/Heaven + V1 god/heven + vi-wan God save the King. god seiv dhe king Må Gud beskytte kongen.

19- Spørsmål med hale (TAG QUESTIONS)

Type Formel Uttale av formelen på norsk Eksempel i full form Uttale av eksempelet Oversettelse

Tag Question — bekreftende setning i positiv form + hjelpeverb i negativ form + subjekt? setning positiv + negativt hjelpeverb + subjekt? You are ready, aren't you? ju ar redi, arnt ju? Du er klar, ikke sant?

Tag Question — negativ setning i negativ form + hjelpeverb i positiv form + subjekt? setning negativ + positivt hjelpeverb + subjekt? You aren't ready, are you? ju arnt redi, ar ju? Du er ikke klar, er du vel?

Present Simple setning + don't/doesn't + subjekt? setning + dont/daznt + subjekt? She works here, doesn't she? shi works hir, daznt shi? Hun jobber her, gjør hun ikke?

Past Simple setning + didn't/did + subjekt? setning + didnt/did + subjekt? You saw him, didn't you? ju so him, didnt ju? Du så ham, ikke sant?

Be setning + isn't/aren't/wasn't/weren't + subjekt? setning + iznt/arnt/waznt/wərnt + subjekt? He is here, isn't he? hi iz hir, iznt hi? Han er her, ikke sant?

Present Continuous setning + isn't/aren't + subjekt? setning + iznt/arnt + subjekt? She is working, isn't she? shi iz working, iznt shi? Hun jobber, ikke sant?

Present Perfect setning + hasn't/haven't + subjekt? setning + hæznt/hævnt + subjekt? They have finished, haven't they? dhei hæv finished, hævnt dhei? De er ferdige, ikke sant?

Past Perfect setning + hadn't + subjekt? setning + hædnt + subjekt? He had left, hadn't he? hi hæd left, hædnt hi? Han hadde dratt, ikke sant?

Future — will setning + won't + subjekt? setning + wont + subjekt? You will come, won't you? ju wil kam, wont ju? Du kommer, ikke sant?

Modal setning + modalverb i negativ form + subjekt? setning + negativt modalverb + subjekt? He can swim, can't he? hi kæn swim, kænt hi? Han kan svømme, ikke sant?

Let's Let's + V1, shall we? lets + vi-wan, shæl wi? Let's go, shall we? lets gou, shæl wi? La oss dra, skal vi?

Imperative V1 + will you? vi-wan + wil ju? Open the door, will you? oupən dhe dor, wil ju? Åpne døren, vil du?

Negative Question — Present Simple Don't/Doesn't + subjekt + V1? dont/daznt + subjekt + vi-wan? Don't you like coffee? dont ju laik kofi? Liker du ikke kaffe?

Negative Question — Past Simple Didn't + subjekt + V1? didnt + subjekt + vi-wan? Didn't you see him? didnt ju si him? Så du ham ikke?

Negative Question — Be Isn't/Aren't/Wasn't/Weren't + subjekt...? iznt/arnt/waznt/wərnt + subjekt? Isn't he ready? iznt hi redi? Er han ikke klar?

Negative Question — Continuous Isn't/Aren't + subjekt + V-ing? iznt/arnt + subjekt + vi-ing? Isn't she working? iznt shi working? Jobber hun ikke?

Negative Question — Perfect Haven't/Hasn't + subjekt + V3? hævnt/hæznt + subjekt + vi-thri? Haven't you finished? hævnt ju finished? Er du ikke ferdig?

Negative Question — Future Won't + subjekt + V1? wont + subjekt + vi-wan? Won't you come with us? wont ju kam with as? Blir du ikke med oss?

Negative Question — Modal Negativt modalverb + subjekt + V1? negativt modalverb + subjekt + vi-wan? Can't you help me? kænt ju help mi? Kan du ikke hjelpe meg?

Full Negative Question Hjelpeverb + subjekt + not + V1...? hjelpeverb + subjekt + not + vi-wan? Do you not know? du ju not nou? Vet du ikke?

I am — Tag I am + ..., aren't I? ai æm + ..., arnt ai? I am right, aren't I? ai æm rait, arnt ai? Jeg har rett, ikke sant?

Grunnleggende regler

Regel Eksempel

Positiv setning → negativ tag You like it, don't you?

Negativ setning → positiv tag You don't like it, do you?

Negative Question = negativt spørsmål Don't you like it?

Tag Question = setning + kort spørsmål til slutt You like it, don't you?

Hvis setningen allerede har et hjelpeverb, bruker vi det i tag-spørsmålet She is working, isn't she?

Hvis det ikke finnes et hjelpeverb i Present/Past Simple, bruker vi do/does/did He works, doesn't he?

I negative spørsmål står hovedverbet i grunnformen V1 etter do/does/did Didn't you go? og ikke ❌ Didn't you went?

Ved ja/nei-spørsmål må svaret gjenspeile den faktiske betydningen Don't you like coffee? → Yes, I do. / No, I don't.

20- Modale ord og modale uttrykk (MODAL WORDS)

Modalverb Engelsk uttale Grunnbetydning Eksempel Uttale av eksempelet Betydning på norsk

can kan evne / mulighet I can swim. ai kan swim. Jeg kan svømme.

could kud tidligere evne / hypotetisk mulighet I could swim when I was five. ai kud swim wen ai woz faiv. Jeg kunne svømme da jeg var fem år.

may mei mulighet / tillatelse It may rain. it mei rein. Det kan hende at det regner.

might mait mulighet It might rain. it mait rein. Det kan hende at det regner.

must mast nødvendighet / plikt You must leave. ju mast liiv. Du må dra.

shall sjæl fremtid / forslag / spørsmål Shall we go? sjæl wi gåu? Skal vi gå?

should sjud råd / anbefaling You should rest. ju sjud rest. Du bør hvile.

will wil fremtid / vilje I will help you. ai wil help ju. Jeg skal hjelpe deg.

would wud hypotetisk handling / høflig forespørsel I would help you. ai wud help ju. Jeg ville hjelpe deg.

ought to åot tu råd / moralsk plikt You ought to study. ju åot tu stadi. Du bør studere.

Grunnregel

Sentrale modalverb står vanligvis foran grunnformen av verbet (V1):

modalverb + V1

Eksempel:

She can speak English.

shi kan spiik inglisj.

Hun kan snakke engelsk.

Feil:

❌ She can speaks.

2. Betydningen av modalverb etter funksjon

Funksjon Modalverb / uttrykk Betydning

Evne can, could, be able to evne / mulighet

Mulighet can, could, may, might, might possibly mulighet / kanskje

Tillatelse can, could, may, might tillatelse / lov til å

Forespørsel can, could, will, would, may kan du / vil du / kunne du

Råd should, ought to, had better bør / burde

Plikt must, have to, have got to, need to må / være nødt til

Nødvendighet must, have to, need to må / være nødvendig

Forbud must not, cannot/can't, may not må ikke / har ikke lov til

Forventning should, ought to, be supposed to bør / forventes å

Prediksjon will, shall, should, ought to vil / skal / forventes å

Villighet will, would vil / være villig til

Avslag will not, won't, would not, wouldn't vil ikke / nekter

Vane would, will pleide å / gjør vanligvis

Hypotetisk handling would, could, might ville / kunne / kanskje

Slutning must, can't, couldn't, may, might må være / kan ikke være / kanskje

Anger should have, ought to have, could have, would have burde ha / kunne ha / ville ha

Mulighet i fortiden may have, might have, could have kan ha skjedd / kanskje skjedde

Slutning om fortiden must have, can't have, couldn't have må ha / kan ikke ha

3. Halvmodale uttrykk (SEMI-MODALS)

Disse er ikke sentrale modalverb, men de har lignende funksjoner.

Modaluttrykk Engelsk uttale Betydning Eksempel Uttale av eksempelet Betydning på norsk

have to hæv tu må / være nødt til I have to go. ai hæv tu gåu. Jeg må dra.

has to hæz tu må / er nødt til She has to work. shi hæz tu wørk. Hun må jobbe.

had to hæd tu måtte I had to leave. ai hæd tu liiv. Jeg måtte dra.

have got to hæv gat tu må / være nødt til I have got to go. ai hæv gat tu gåu. Jeg må dra.

has got to hæz gat tu må / være nødt til He has got to leave. hi hæz gat tu liiv. Han må dra.

had better hæd beter burde / det er best å You had better go. ju hæd beter gåu. Du burde dra.

be able to bi eibl tu å være i stand til She is able to swim. shi iz eibl tu swim. Hun kan svømme.

be unable to bi aneibl tu å ikke være i stand til He is unable to walk. hi iz aneibl tu wok. Han kan ikke gå.

be allowed to bi elaud tu å ha lov til We are allowed to leave. wi ar elaud tu liiv. Vi har lov til å dra.

be permitted to bi pørmitid tu å ha tillatelse til You are permitted to enter. ju ar pørmitid tu enter. Du har lov til å gå inn.

be supposed to bi səpouzd tu å forventes å You are supposed to wait. ju ar səpouzd tu weit. Du forventes å vente.

be required to bi rikwaiərd tu å være pålagt å You are required to sign. ju ar rikwaiərd tu sain. Du må skrive under.

be expected to bi ikspektid tu å forventes å They are expected to arrive. dei ar ikspektid tu əraiv. Det forventes at de kommer.

be willing to bi wiling tu å være villig til I am willing to help. ai æm wiling tu help. Jeg er villig til å hjelpe.

be unwilling to bi anwiling tu å ikke være villig til He is unwilling to cooperate. hi iz anwiling tu kouopəreit. Han er ikke villig til å samarbeide.

be likely to bi laikli tu å sannsynligvis komme til å She is likely to win. shi iz laikli tu win. Hun kommer sannsynligvis til å vinne.

be unlikely to bi anlaikli tu å lite sannsynlig komme til å He is unlikely to come. hi iz anlaikli tu kam. Det er lite sannsynlig at han kommer.

4. Need – uttrykk som ligner på modalverb

Need kan brukes på to forskjellige måter.

Need som modalverb

Need I go?

niid ai gåu?

Må jeg dra?

You needn't worry.

ju niidnt wøri.

Du trenger ikke å bekymre deg.

Need som hovedverb

I need to go.

ai niid tu gåu.

Jeg må dra.

Form Engelsk uttale Betydning

need niid å trenge / å måtte

needn't niidnt trenger ikke / behøver ikke

need to niid tu å trenge å / å måtte

don't need to dount niid tu trenger ikke å

didn't need to didnt niid tu trengte ikke å

5. Dare – uttrykk som ligner på modalverb

Dare betyr «å våge» eller «å tørre» og kan brukes som hovedverb eller på en måte som ligner et modalverb.

Dare I ask?

der ai æsk?

Tør jeg spørre?

How dare you!

hau der ju!

Hvordan våger du!

Form Engelsk uttale Betydning

dare der å våge / å tørre

daren't dernt tør ikke

dare not der not tør ikke

don't dare dount der ikke våge / ikke tørre

6. Used to – vaner i fortiden

Used to er ikke et sentralt modalverb, men er en konstruksjon som brukes til å beskrive tidligere vaner eller tilstander.

I used to live there.

ai juust tu liv der.

Jeg pleide å bo der.

Betydning:

used to + V1

= en tidligere vane eller tilstand som ikke nødvendigvis gjelder nå.

7. Be going to

Brukes til å snakke om planer og framtidige hendelser, særlig når det finnes tegn på at noe vil skje.

I am going to study.

ai æm gåuing tu stadi.

Jeg skal studere.

It is going to rain.

it iz gåuing tu rein.

Det kommer til å regne.

8. Modaluttrykk for sannsynlighet

Dette er ikke modalverb, men uttrykk som brukes til å uttrykke sannsynlighet.

Uttrykk Engelsk uttale Betydning

perhaps pərhæps kanskje

maybe meibi kanskje

possibly posəbli muligens / kanskje

probably probəbli sannsynligvis

likely laikli sannsynlig

unlikely anlaikli usannsynlig

certainly sørtnli helt sikkert

definitely definitli helt sikkert / definitivt

surely sjurli sikkert / utvilsomt

apparently apærəntli tilsynelatende / tydeligvis

presumably prizju:məbli formodentlig / antakelig

conceivably kənsi:vəbli muligens / tenkelig nok

arguably argjuəbli man kan hevde at

necessarily nesəserəli nødvendigvis

not necessarily not nesəserəli ikke nødvendigvis

Eksempel:

She will probably come.

shi wil probəbli kam.

Hun kommer sannsynligvis.

9. Uttrykk for nødvendighet

Uttrykk Engelsk uttale Betydning

must mast må

have to hæv tu må / være nødt til

have got to hæv gat tu må / være nødt til

need to niid tu trenge å / måtte

be required to bi rikwaiərd tu å være pålagt å

be obliged to bi əblaidjd tu å være forpliktet til

be compelled to bi kəmpeld tu å bli tvunget til

be forced to bi forst tu å bli tvunget til

be necessary to bi nesəseri tu å være nødvendig å

be essential to bi isensjəl tu å være helt nødvendig å

10. Uttrykk for råd

Uttrykk Engelsk uttale Betydning

should sjud bør

ought to åot tu bør

had better hæd beter burde / det er best å

might want to mait wont tu kanskje burde / kan ha lyst til å

could kud kunne / kanskje burde

be advised to bi ædvaizd tu å bli rådet til

it would be wise to it wud bi waiz tu det ville være klokt å

it would be better to it wud bi beter tu det ville være bedre å

Eksempel:

You might want to check again.

ju mait wont tu tsjek əgen.

Du bør kanskje sjekke en gang til.

11. Uttrykk for tillatelse

Uttrykk Engelsk uttale Betydning

can kan kan / ha lov til

could kud kunne / kan jeg få lov til

may mei ha lov til / kan

might mait kunne få lov til, ofte svært høflig eller formelt

be allowed to bi elaud tu å ha lov til

be permitted to bi pørmitid tu å ha tillatelse til

be authorized to bi åθəraizd tu å være autorisert til

be entitled to bi entaitld tu å ha rett til

12. Uttrykk for evne

Uttrykk Engelsk uttale Betydning

can kan å kunne

could kud kunne / var i stand til

be able to bi eibl tu å være i stand til

be capable of bi keipəbəl ov å være i stand til / å ha evne til

manage to mænidj tu å klare å

succeed in səksiid in å lykkes med

Eksempel:

She was able to solve the problem.

shi woz eibl tu solv dɪ probləm.

Hun klarte å løse problemet.

13. Uttrykk for forventning

Uttrykk Engelsk uttale Betydning

should sjud bør / forventes å

ought to åot tu burde / forventes å

be supposed to bi səpouzd tu å forventes å / skulle

be expected to bi ikspektid tu å forventes å

be due to bi dju tu å skulle skje etter planen

be scheduled to bi skedju:ld tu å være planlagt å

Eksempel:

The train is due to arrive at six.

də trein iz dju tu əraiv æt siks.

Toget skal etter planen ankomme klokken seks.

14. Uttrykk for villighet

Uttrykk Engelsk uttale Betydning

will wil vil / skal

would wud ville / ville du

be willing to bi wiling tu å være villig til

be happy to bi hæpi tu å gjerne ville / være glad for å

be prepared to bi priperd tu å være forberedt på å

be ready to bi redi tu å være klar til å

15. Uttrykk for avslag

Uttrykk Engelsk uttale Betydning

will not / won't wil not / wont vil ikke / nekter

would not / wouldn't wud not / wudnt vil ikke / ville ikke

refuse to rifju:z tu å nekte å

decline to diklai:n tu å avslå / å takke nei til

be unwilling to bi anwiling tu å ikke være villig til

16. Modale konstruksjoner i fortid

Disse konstruksjonene brukes til å snakke om muligheter, plikter og antakelser i fortiden.

Konstruksjon Engelsk uttale Betydning

could have + V3 kud hæv + V3 kunne ha gjort

may have + V3 mei hæv + V3 kan ha gjort / kanskje har gjort

might have + V3 mait hæv + V3 kan ha gjort / kanskje har gjort

must have + V3 mast hæv + V3 må ha gjort

can't have + V3 kant hæv + V3 kan ikke ha gjort

couldn't have + V3 kudnt hæv + V3 kunne ikke ha gjort

should have + V3 sjud hæv + V3 burde ha gjort

ought to have + V3 åot tu hæv + V3 burde ha gjort

would have + V3 wud hæv + V3 ville ha gjort

needn't have + V3 niidnt hæv + V3 trengte ikke å ha gjort

Eksempel:

You should have called me.

ju sjud hæv kold mi.

Du burde ha ringt meg.

17. Modalverb + progressiv form

Et modalverb kan stå foran be + verb med -ing:

modalverb + be + verb + ing

Konstruksjon Eksempel Uttale Betydning

can be + verb + ing He can be working. hi kan bi wørking. Han kan være på jobb / han kan holde på å jobbe.

could be + verb + ing He could be working. hi kud bi wørking. Han kan kanskje holde på å jobbe.

may be + verb + ing He may be working. hi mei bi wørking. Han holder kanskje på å jobbe.

might be + verb + ing He might be working. hi mait bi wørking. Han holder kanskje på å jobbe.

must be + verb + ing He must be working. hi mast bi wørking. Han må være på jobb.

should be + verb + ing He should be working. hi sjud bi wørking. Han burde være på jobb.

will be + verb + ing He will be working. hi wil bi wørking. Han kommer til å holde på å jobbe.

would be + verb + ing He would be working. hi wud bi wørking. Han ville holde på å jobbe.

18. Modalverb + perfekt progressiv form

modalverb + have been + verb + ing

Eksempel:

She may have been working.

shi mei hæv bin wørking.

Hun kan ha holdt på å jobbe.

Konstruksjon Betydning

could have been + verb + ing kunne ha holdt på å gjøre noe

may have been + verb + ing kan ha holdt på å gjøre noe

might have been + verb + ing kan ha holdt på å gjøre noe

must have been + verb + ing må ha holdt på å gjøre noe

should have been + verb + ing burde ha holdt på å gjøre noe

would have been + verb + ing ville ha holdt på å gjøre noe

19. Modalverb + passiv

modalverb + be + V3

Eksempel:

The work must be finished.

də wørk mast bi finisjt.

Arbeidet må bli ferdiggjort.

Konstruksjon Eksempel

can be + V3 It can be done.

could be + V3 It could be done.

may be + V3 It may be done.

might be + V3 It might be done.

must be + V3 It must be done.

should be + V3 It should be done.

will be + V3 It will be done.

would be + V3 It would be done.

20. Modalverb + perfekt passiv

modalverb + have been + V3

Eksempel:

It should have been done.

it sjud hæv bin dan.

Det burde ha blitt gjort.

Konstruksjon Betydning

could have been + V3 kunne ha blitt gjort

may have been + V3 kan ha blitt gjort

might have been + V3 kan ha blitt gjort

must have been + V3 må ha blitt gjort

should have been + V3 burde ha blitt gjort

would have been + V3 ville ha blitt gjort

21- THERE IS / HAVE / BE

Type Formel Uttale av formelen Eksempel Uttale av eksempelet Betydning på norsk

Entall – bekreftende There is + substantiv i entall der iz + substantiv There is a book on the table. der iz ə buk on də teibl. Det ligger en bok på bordet.

Flertall – bekreftende There are + substantiv i flertall der ar + substantiv There are two books on the table. der ar tu buks on də teibl. Det ligger to bøker på bordet.

Utellelig substantiv There is + utellelig substantiv der iz + utellelig substantiv There is some water in the bottle. der iz sam woter in də botl. Det er litt vann i flasken.

Entall – nektende There isn't + substantiv i entall der iznt + substantiv There isn't a book here. der iznt ə buk hir. Det er ingen bok her.

Flertall – nektende There aren't + substantiv i flertall der arnt + substantiv There aren't any books here. der arnt eni buks hir. Det er ingen bøker her.

Spørsmål – entall Is there + substantiv i entall...? iz der + substantiv? Is there a problem? iz der ə problem? Er det et problem?

Spørsmål – flertall Are there + substantiv i flertall...? ar der + substantiv? Are there any problems? ar der eni problemz? Er det noen problemer?

Nektende spørsmål – entall Isn't there + substantiv i entall...? iznt der + substantiv? Isn't there a problem? iznt der ə problem? Er det ikke et problem?

Nektende spørsmål – flertall Aren't there + substantiv i flertall...? arnt der + substantiv? Aren't there any problems? arnt der eni problemz? Er det ingen problemer?

Fortid – entall There was + substantiv i entall der woz + substantiv There was a problem. der woz ə problem. Det var et problem.

Fortid – flertall There were + substantiv i flertall der wør + substantiv There were many people. der wør meni piipl. Det var mange mennesker.

Fortid – entall, nektende There wasn't + substantiv i entall der woznt + substantiv There wasn't a problem. der woznt ə problem. Det var ikke noe problem.

Fortid – flertall, nektende There weren't + substantiv i flertall der wørnt + substantiv There weren't many people. der wørnt meni piipl. Det var ikke mange mennesker.

Fortid – spørsmål Was there + substantiv i entall...? woz der + substantiv? Was there a problem? woz der ə problem? Var det et problem?

Fortid – flertall, spørsmål Were there + substantiv i flertall...? wør der + substantiv? Were there many people? wør der meni piipl? Var det mange mennesker?

Framtid There will be + substantiv der wil bi + substantiv There will be a meeting tomorrow. der wil bi ə miiting tumoro. Det blir et møte i morgen.

Framtid – nektende There won't be + substantiv der wont bi + substantiv There won't be a meeting tomorrow. der wont bi ə miiting tumoro. Det blir ikke noe møte i morgen.

Framtid – spørsmål Will there be + substantiv...? wil der bi + substantiv? Will there be a meeting tomorrow? wil der bi ə miiting tumoro? Blir det et møte i morgen?

Presens perfektum There has/have been + substantiv der hæz/hæv bin + substantiv There has been a mistake. der hæz bin ə misteik. Det har skjedd en feil.

Pluskvamperfektum There had been + substantiv der hæd bin + substantiv There had been a problem. der hæd bin ə problem. Det hadde vært et problem.

Modalverb There can/may/might/must/should be + substantiv der kan/mei/mait/mast/sjud bi + substantiv There may be a problem. der mei bi ə problem. Det kan være et problem.

1. Have = å ha / å eie

Type Formel Uttale av formelen Eksempel Uttale av eksempelet Betydning på norsk

Med I / you / we / they Subjekt + have + substantiv də sabdjekt + hæv + də substantiv I have a car. ai hæv ə kar. Jeg har en bil.

Med he / she / it Subjekt + has + substantiv də sabdjekt + hæz + də substantiv She has a car. shi hæz ə kar. Hun har en bil.

Have brukes med: I, you, we, they

Has brukes med: he, she, it

2. Nektende form med have

Type Formel Uttale av formelen Eksempel Uttale av eksempelet Betydning på norsk

Nektelse med I/you/we/they Subjekt + do not + have + substantiv də sabdjekt + du not + hæv + də substantiv I do not have a car. ai du not hæv ə kar. Jeg har ikke en bil.

Nektelse med he/she/it Subjekt + does not + have + substantiv də sabdjekt + daz not + hæv + də substantiv She does not have a car. shi daz not hæv ə kar. Hun har ikke en bil.

Merk at etter does not bruker man have, ikke has:

She doesn't have a car. ✅

She doesn't has a car. ❌

3. Spørsmål med have

Type Formel Uttale av formelen Eksempel Uttale av eksempelet Betydning på norsk

Spørsmål med I/you/we/they Do + subjekt + have + substantiv? du + də sabdjekt + hæv + də substantiv? Do you have a car? du ju hæv ə kar? Har du en bil?

Spørsmål med he/she/it Does + subjekt + have + substantiv? daz + də sabdjekt + hæv + də substantiv? Does she have a car? daz shi hæv ə kar? Har hun en bil?

4. Have som hjelpeverb

Have betyr ikke bare «å eie», men brukes også til å danne perfektumstider.

Tid Formel Uttale av formelen Eksempel Betydning på norsk

Presens perfektum Subjekt + have/has + V3 də sabdjekt + hæv/hæz + V3 I have finished. Jeg er ferdig.

Presens perfektum progressiv Subjekt + have/has + been + verb + ing də sabdjekt + hæv/hæz + bin + verb + ing I have been working. Jeg har holdt på å jobbe.

Pluskvamperfektum Subjekt + had + V3 də sabdjekt + hæd + V3 I had finished. Jeg hadde blitt ferdig.

Pluskvamperfektum progressiv Subjekt + had + been + verb + ing də sabdjekt + hæd + bin + verb + ing I had been working. Jeg hadde holdt på å jobbe.

Forskjellen mellom bruksområdene

I have a car.

→ have = å eie / å ha

I have finished.

→ have = hjelpeverb som brukes til å danne presens perfektum.

5. Have to = å måtte / å være nødt til

Have to uttrykker nødvendighet eller plikt.

Type Formel Uttale av formelen Eksempel Betydning på norsk

I/you/we/they Subjekt + have to + V1 də sabdjekt + hæv tu + V1 I have to work. Jeg må jobbe.

he/she/it Subjekt + has to + V1 də sabdjekt + hæz tu + V1 She has to work. Hun må jobbe.

Fortid Subjekt + had to + V1 də sabdjekt + hæd tu + V1 I had to work. Jeg måtte jobbe.

Framtid Subjekt + will have to + V1 də sabdjekt + wil hæv tu + V1 I will have to work. Jeg kommer til å måtte jobbe.

6. Have got = å ha / å eie

I britisk engelsk brukes ofte:

have got / has got

Formel Eksempel Betydning på norsk

Subjekt + have got + substantiv I have got a car. Jeg har en bil.

Subjekt + has got + substantiv She has got a car. Hun har en bil.

Nektende form:

I haven't got a car.

= Jeg har ikke en bil.

Spørsmål:

Have you got a car?

= Har du en bil?

Imperativer – bydeform

Type Formel Uttale av formelen Eksempel Uttale av eksempelet Betydning på norsk

Positiv kommando Verb i grunnform V1 Come here. kam hir. Kom hit.

Kommando med objekt Verb + objekt V1 + objekt Read the book. riid də buk. Les boken.

Negativ kommando Don't + verb dount + V1 Don't run. dount ran. Ikke løp.

Formell negativ kommando Do not + verb du not + V1 Do not enter. du not enter. Ikke gå inn.

Med be Be + adjektiv bi + adjektiv Be careful. bi kerful. Vær forsiktig.

Negativ be-form Don't be + adjektiv dount bi + adjektiv Don't be late. dount bi leit. Ikke kom for sent.

Med let me Let + me + verb let + mi + V1 Let me help you. let mi help ju. La meg hjelpe deg.

Med let him/her/them Let + objekt + verb let + objekt + V1 Let him go. let him gåu. La ham dra.

Let's Let's + verb lets + V1 Let's go. lets gåu. La oss gå.

Negativ let's Let's not + verb lets not + V1 Let's not wait. lets not weit. La oss ikke vente.

Høflig kommando Please + verb pliiz + V1 Please sit down. pliiz sit daun. Vær så snill og sett deg.

Ettertrykkelig kommando Do + verb du + V1 Do sit down. du sit daun. Vær så snill, sett deg.

Sterk advarsel Never + verb never + V1 Never give up. never giv ap. Gi aldri opp.

Vane / råd Always + verb åolweiz + V1 Always be careful. åolweiz bi kerful. Vær alltid forsiktig.

Passiv bydeform Be + perfektum partisipp bi + V3 Be prepared. bi priperd. Vær forberedt.

Kommando + resultat Verb + and + setning V1 + and + leddsetning Study hard, and you will pass. stadi hard, and ju wil pæs. Studer hardt, så består du.

Kommando + advarsel Verb + or + setning V1 + or + leddsetning Hurry up, or you'll be late. həri ap, or jul bi leit. Skynd deg, ellers kommer du for sent.

Kommando + spørreform Verb, will you? V1, wil ju? Wait here, will you? weit hir, wil ju? Vent her, er du snill.

Let's + spørreform Let's + verb, shall we? lets + V1, sjæl wi? Let's go, shall we? lets gåu, sjæl wi? La oss gå, skal vi?

22- Prefikser (PREFIXES)

Prefiks Uttale Betydning Eksempel Oversettelse

a- ei / æ ikke / uten atypical uvanlig / atypisk

ab- æb bort fra abduct bortføre

ad- æd til / mot / nær adjoin grense til

ambi- æmbi begge ambiguous tvetydig

ante- ænti før antecedent forløper

anti- ænti mot antiwar krigsmotstander / antikrigs-

arch- ark hoved- / øverste archbishop erkebiskop

auto- åto selv automatic automatisk

bi- bai to bilingual tospråklig

circum- sørkøm rundt circumference omkrets

co- kå sammen / med cooperate samarbeide

contra- kontra mot contradict motsi

counter- kaunter mot / imot counterattack motangrep

de- di fjerne / reversere deactivate deaktivere

deca- deka ti decade tiår

deci- desi en tidel decimeter desimeter

demi- demi halv demigod halvgud

dis- dis ikke / motsatt / bort disagree være uenig

dys- dis dårlig / unormal dysfunction dysfunksjon

eco- iko miljø / økologi ecosystem økosystem

ecto- ekto ytre ectoderm ektoderm

endo- endo indre endoskeleton indre skjelett

epi- epi på / over epidermis overhud

eu- ju god / vel euphemism eufemisme

ex- eks tidligere / ut ex-president tidligere president

extra- ekstra utenfor / ekstra extraordinary ekstraordinær

fore- får før / på forhånd forecast prognose

geo- geo jord geography geografi

hemi- hemi halv hemisphere halvkule

hetero- hetero forskjellig heterogeneous heterogen

homo- homo samme / lik homogeneous homogen

hyper- hai-per overdrevent / for mye hyperactive hyperaktiv

hypo- hai-po under / for lite hypothermia hypotermi

in- in ikke / inn inactive inaktiv

im- im ikke / inn impossible umulig

il- il ikke illegal ulovlig

ir- ir ikke irregular uregelmessig

infra- infra under infrared infrarød

inter- inter mellom international internasjonal

intra- intra innenfor intranet intranett

intro- intro innover / inn i introduce introdusere

iso- aiso lik / samme isotope isotop

macro- makro stor macroeconomics makroøkonomi

mal- mal dårlig malfunction funksjonsfeil

mega- mega veldig stor megastore storbutikk

meta- meta etter / utover / om seg selv metadata metadata

micro- maikro liten microscope mikroskop

mid- mid midt midnight midnatt

mini- mini liten minibus minibuss

mono- mono én / enkelt- monolingual enspråklig

multi- multi mange multilingual flerspråklig

neo- neo ny neologism nyord

non- non ikke nonstandard ikke-standard

omni- omni alt / alle omniscient allvitende

out- aut utenfor / mer enn outperform overgå

over- åver for mye / over overcook overkoke

paleo- palio gammel / forhistorisk paleolithic paleolittisk

pan- pan alle / hele pan-European paneuropeisk

para- para ved siden av / beslektet med paranormal paranormal

peri- peri rundt perimeter omkrets

poly- poli mange polyglot flerspråklig person

post- påust etter postwar etterkrigs-

pre- pri før prehistory forhistorie

pro- pro for / til støtte for pro-democracy pro-demokratisk

proto- proto opprinnelig / første prototype prototype

pseudo- sudo falsk pseudonym pseudonym

re- ri på nytt / igjen rewrite skrive om

retro- retro bakover / tilbake retroactive med tilbakevirkende kraft

semi- semi halv / delvis semicircle halvsirkel

sub- sab under / lavere submarine ubåt

super- super over / svært superhuman overmenneskelig

supra- supra over / ovenfor supranational overnasjonal

syn- sin sammen / med synchronize synkronisere

tele- teli på avstand telephone telefon

trans- trans på tvers / gjennom transport transportere

tri- trai tre triangle trekant

ultra- altra utover / ekstremt ultramodern hypermoderne

un- an ikke / motsatt unhappy ulykkelig

under- ander under / for lite underpaid underbetalt

uni- juni én / enkelt- unilateral ensidig

vice- vais nestleder / stedfortreder vice-president visepresident

with- with bort / tilbake withdraw trekke tilbake

Suffixes — Suffikser

Suffiks Uttale Funksjon Eksempel Betydning

-er ør person som utfører en handling teacher lærer

-or år person som utfører en handling actor skuespiller

-ar ar person knyttet til en handling beggar tigger

-ist ist person med et fag eller en interesse artist kunstner

-ian ian person knyttet til et fag eller område musician musiker

-ant ant person eller deltaker i en handling assistant assistent

-ent ent person som utfører en handling student student

-ee i person som mottar eller er gjenstand for en handling employee ansatt

-ess ess hunkjønn / kvinnelig person actress skuespillerinne

-ness ness tilstand / egenskap happiness lykke

-ity iti tilstand / egenskap activity aktivitet

-ty ti tilstand / egenskap safety sikkerhet

-ship ship tilstand / forhold friendship vennskap

-hood hud tilstand / livsfase childhood barndom

-dom dom tilstand / område kingdom kongerike

-th th tilstand / egenskap warmth varme

-ment ment resultat / handling development utvikling

-tion sjen handling / resultat education utdanning

-sion sjen handling / resultat decision beslutning

-ion sjen handling / resultat action handling

-ation eisjen handling organization organisasjon

-al al handling / resultat arrival ankomst

-ance ans tilstand / handling appearance utseende

-ence ens tilstand existence eksistens

-ancy ansi tilstand expectancy forventning

-ency ensi tilstand efficiency effektivitet

-age idsj resultat / handling marriage ekteskap

-ure ør resultat / tilstand failure fiasko / mislykkethet

-ing ing gjør et verb om til et substantiv / angir en aktivitet swimming svømming

-ism isme lære / ideologi capitalism kapitalisme

-cracy krasi styresett democracy demokrati

-crat krat person som støtter et styresett democrat demokrat

-archy arki styresett monarchy monarki

-arch ark leder / hersker monarch monark

-logy logi lære / studiet av biology biologi

-graphy grafi skriving / beskrivelse geography geografi

-graph graf redskap / noe som skriver eller registrerer autograph autograf

-meter meter måleinstrument thermometer termometer

-metry metri måling geometry geometri

-scope skop instrument for å se eller undersøke telescope teleskop

-scopy skopi undersøkelse med et instrument microscopy mikroskopi

-nomy nomi system / lovverk astronomy astronomi

-phobia fobi frykt arachnophobia araknofobi

-phile fil person som liker noe bibliophile bokelsker

-philia fili kjærlighet til / interesse for audiophilia interesse for lyd

-phone fon lyd / lydapparat telephone telefon

-phony foni lyd / lydsystem symphony symfoni

-path pat person med en bestemt tilstand eller lidelse psychopath psykopat

-pathy pati tilstand / sykdom neuropathy nevropati

-itis aitis betennelse arthritis leddbetennelse

-osis osis tilstand / sykdom diagnosis diagnose

-emia emi blodtilstand anemia anemi

-oma oma svulst / masse carcinoma karsinom

-ectomy ektomi kirurgisk fjerning appendectomy fjerning av blindtarmen

-otomy otomi kirurgisk snitt tracheotomy trakeotomi

-plasty plasti kirurgisk reparasjon rhinoplasty neseplastikk

-let let liten versjon booklet hefte

-ling ling liten / ung duckling andunge

-ette ett liten versjon kitchenette minikjøkken

-kin kin liten versjon manikin liten menneskefigur

-oid oid lignende humanoid menneskelignende

-esque esk i stil med / som minner om picturesque pittoresk

-like laik lignende childlike barnlig

-ish ish noe som ligner / omtrent greenish grønnaktig

-ster ster person knyttet til en aktivitet youngster ungdom

-eer ir person som driver med en aktivitet auctioneer auksjonarius

-ard ard person med en bestemt egenskap coward feiging

-some søm som forårsaker / full av troublesome besværlig

-worthy wørdi verdig til / fortjent trustworthy pålitelig

-proof pruf motstandsdyktig mot waterproof vanntett

-free fri uten sugar-free sukkerfri

-wide waid over hele området worldwide verdensomspennende

-ward wård i retning av backward bakover

-wise waiz i retning av / på en bestemt måte clockwise med klokken

-fold fåuld ganger så mye threefold tredobbel

23- Phrasalverb (PHRASAL VERBS)

Et phrasalverb er et verb kombinert med ett eller flere ord, ofte partikler som up, out, off, on, away, back, in og over.

Eksempel:

give + up → give up = gi opp / slutte med noe

Merk: Ikke alle kombinasjoner av verb + preposisjon/adverb er like. Noen er phrasalverb, andre er preposisjonsverb eller phrasal-preposisjonsverb.

1. Vanlige phrasalverb

Phrasalverb Uttale Betydning Eksempel Veiledende uttale

add up æd ap stemmer / summeres The numbers add up. dø nambers æd ap

ask for ask får be om She asked for help. shi æskt får help

back up bæk ap sikkerhetskopiere / støtte Please back up your files. pliz bæk ap jor failz

break down breik daun bryte sammen / gå i stykker My car broke down. mai kar bråuk daun

break in breik in bryte seg inn Someone broke in last night. samwən bråuk in læst nait

break out breik aut bryte ut A fire broke out. ə faiər bråuk aut

break up breik ap gjøre det slutt / slå opp They broke up last year. dhei bråuk ap læst jir

bring back bring bæk ta med tilbake Please bring back my book. pliz bring bæk mai buk

bring in bring in introdusere / hente inn They brought in a new manager. dhei bråt in ə nju mæ nidjer

bring up bring ap ta opp / oppdra She brought up an important issue. shi bråt ap ən impårtənt isju

call back kål bæk ringe tilbake I'll call you back later. ail kål ju bæk leiter

call off kål åf avlyse They called off the meeting. dhei k old åf dø miting

carry on kæri ån fortsette Please carry on working. pliz kæri ån wørking

carry out kæri aut utføre / gjennomføre They carried out the plan. dhei kæ rid aut dø plæn

catch up kætch ap ta igjen I need to catch up with you. ai nid tu kætch ap with ju

check in tsjek in sjekke inn We checked in at the hotel. wi tsjekt in æt dø houtel

check out tsjek aut sjekke ut We checked out at noon. wi tsjekt aut æt nun

clean up klin ap rydde / gjøre rent Clean up your room. klin ap jor rum

come back kam bæk komme tilbake He came back yesterday. hi keim bæk jestərdei

come in kam in komme inn Come in, please. kam in pliz

come out kam aut komme ut / bli utgitt The new book came out yesterday. dø nju buk keim aut jestərdei

come over kam åuvər komme på besøk Come over tonight. kam åuvər tənait

cut down kat daun redusere I’m trying to cut down on sugar. aim traiing tu kat daun ån sjugər

cut off kat åf koble fra / kutte av They cut off the electricity. dhei kat åf dhi ilektrisiti

deal with dil with håndtere We need to deal with this problem. wi nid tu dil with dhis problem

do without du withaut klare seg uten We can do without a car. wi kæn du withaut ə kar

drop off drap åf slappe av / sette av I’ll drop you off at school. ail drap ju åf æt skul

end up end ap ende opp We ended up staying home. wi endid ap steiing houm

fall apart fål əpart falle fra hverandre The old chair fell apart. dhi ould tsjær fel əpart

fall behind fål bihain komme på etterskudd He fell behind in class. hi fel bihain in klæs

figure out figjər aut finne ut / forstå I can’t figure it out. ai kænt figjər it aut

fill in fil in fylle ut Please fill in this form. pliz fil in dhis fårm

fill out fil aut fylle ut Fill out the application. fil aut dhi æplik eisjen

find out faind aut finne ut / oppdage I found out the truth. ai faund aut dø truth

get back get bæk komme tilbake I’ll get back home soon. ail get bæk houm sun

get in get in gå inn / sette seg inn Get in the car. get in dø kar

get off get åf gå av / stige av Get off the bus. get åf dø bas

get on get ån gå på / stige på Get on the bus. get ån dø bas

get out get aut gå ut Get out of the room. get aut əv dø rum

get over get åuvər komme over She got over her fear. shi gat åuvər hør fir

get up get ap stå opp I get up at seven. ai get ap æt sevən

give back giv bæk gi tilbake Give me back my phone. giv mi bæk mai foun

give in giv in gi etter He finally gave in. hi fainəli geiv in

give up giv ap gi opp Don’t give up. dount giv ap

go ahead gou əhed begynne / fortsette Go ahead and start. gou əhed ænd start

go back gou bæk gå tilbake We went back home. wi went bæk houm

go on gou ån fortsette Please go on. pliz gou ån

go out gou aut gå ut We went out last night. wi went aut læst nait

grow up grou ap vokse opp I grew up in Kuwait. ai gru ap in Kuwait

hand in hænd in levere inn Hand in your homework. hænd in jor houmwørk

hang on hæng ån vent / hold fast Hang on a minute. hæng ån ə minit

hang out hæng aut heng med / tilbringe tid sammen We hang out together. wi hæng aut təgedhər

hold on hould ån vent / hold fast Hold on, please. hould ån pliz

keep on kip ån fortsette å Keep on trying. kip ån traiing

keep up kip ap holde tritt / opprettholde Keep up the good work. kip ap dø gud wørk

kick out kik aut kaste ut They kicked him out. dhei kikt him aut

look after luk æftər ta vare på She looks after her children. shi luks æftər hør tsjildrən

look for luk får lete etter I’m looking for my keys. aim luking får mai kiz

look into luk intu undersøke We’ll look into the problem. wil luk intu dø problem

look out luk aut passe seg Look out! luk aut

look up luk ap slå opp / søke etter Look up the word. luk ap dø wørd

make up meik ap forsone seg / finne på They made up after the argument. dhei meid ap æftər dhi argjumənt

move on muv ån gå videre It’s time to move on. its taim tu muv ån

pick up pik ap plukke opp / hente Pick up the phone. pik ap dø foun

point out point aut påpeke She pointed out a mistake. shi pointid aut ə misteik

put away put əwei legge bort Put your clothes away. put jor kloudhz əwei

put down put daun legge ned Put the book down. put dø buk daun

put off put åf utsette Don’t put it off. dount put it åf

put on put ån ta på seg Put on your jacket. put ån jor dʒækit

put out put aut slå ut / slukke Put out the fire. put aut dø faiər

put up put ap heng opp / sette opp Put up the picture. put ap dø piktsjər

run into ran intu støte på I ran into an old friend. ai ræn intu ən ould frend

run out ran aut gå tom for We ran out of milk. wi ræn aut əv milk

set up set ap opprette / sette opp They set up a new company. dhei set ap ə nju kampəni

show up sjou ap dukke opp He didn’t show up. hi didnt sjou ap

shut down sjat daun stenge ned The factory shut down. dø fæktəri sjat daun

sit down sit daun sette seg Please sit down. pliz sit daun

stand up stænd ap stå opp Please stand up. pliz stænd ap

take back teik bæk trekke tilbake / ta tilbake I take back what I said. ai teik bæk wåt ai sed

take off teik åf ta av / lette The plane took off. dø plein tuk åf

take on teik ån påta seg She took on a new job. shi tuk ån ə nju dʒåb

take out teik aut ta ut Take out the trash. teik aut dø træsj

take over teik åuvər ta over She took over the company. shi tuk åuvər dø kampəni

take up teik ap begynne med en aktivitet He took up swimming. hi tuk ap swiming

throw away throu əwei kaste bort Don’t throw it away. dount throu it əwei

try on trai ån prøve på Try on this shirt. trai ån dhis sjørt

turn down tørn daun avslå / skru ned She turned down the offer. shi tørnd daun dhi åfər

turn off tørn åf slå av Turn off the light. tørn åf dø lait

turn on tørn ån slå på Turn on the TV. tørn ån dø ti vi

turn up tørn ap skru opp / dukke opp Turn up the volume. tørn ap dø våljum

wake up weik ap våkne I woke up early. ai wouk ap ørli

work out wørk aut trene / finne løsningen I work out every day. ai wørk aut evri dei

write down rait daun skrive ned Write down the answer. rait daun dhi ænsər

2. Andre strukturer

Type Formel Uttale Eksempel Betydning

Transitivt phrasalverb Verb + adverb + objekt verb + adverb + objekt Turn off the light. Slå av lyset.

Med pronomen Verb + pronomen + adverb verb + pronomen + adverb Turn it off. Slå det av.

Ikke-separerbart preposisjonsverb Verb + preposisjon + objekt verb + preposisjon + objekt Look after the child. Ta vare på barnet.

Intransitivt phrasalverb Verb + adverb verb + adverb The plane took off. Flyet lettet.

Phrasal-preposisjonsverb Verb + adverb + preposisjon + objekt verb + adverb + preposisjon + objekt I look forward to the trip. Jeg gleder meg til turen.

3. Viktig regel: Kan phrasalverbet deles?

Turn off kan deles:

Turn off the light.

Turn the light off.

Turn it off. ✅

Turn off it. ❌

Men look after kan ikke deles:

Look after the child. ✅

Look the child after. ❌

Look after him. ✅

24- Forkortelser (CONTRACTIONS)

En sammentrekning (contraction) er en kortere form av to eller flere ord. Den brukes ofte i muntlig engelsk og i uformell skrift.

Eksempler:

I am → I'm → aim → jeg er

I have → I've → aiv → jeg har / har allerede

I will → I'll → ail → jeg skal / jeg vil

I would → I'd → aid → jeg ville / jeg skulle (avhengig av sammenhengen)

1- Sammentrekninger med BE

am → 'm

I am → I'm → aim → jeg er

Eksempel: I'm happy. → aim hæpi → Jeg er glad.

are → 're

You are → You're → jor → du er

Eksempel: You're right. → jor rait → Du har rett.

We are → We're → wir → vi er

Eksempel: We're ready. → wir redi → Vi er klare.

They are → They're → dheir → de er

Eksempel: They're here. → dheir hir → De er her.

is → 's

He is → He's → hiz → han er

Eksempel: He's tired. → hiz taiərd → Han er trøtt.

She is → She's → shiz → hun er

Eksempel: She's happy. → shiz hæpi → Hun er glad.

It is → It's → its → det er / den er

Eksempel: It's cold. → its kould → Det er kaldt.

2- Sammentrekninger med HAVE

have → 've

I have → I've → aiv → jeg har / har allerede

Eksempel: I've finished. → aiv finisjt → Jeg er ferdig.

You have → You've → juv → du har / har allerede

Eksempel: You've changed. → juv tsjeindʒd → Du har forandret deg.

We have → We've → wiv → vi har / har allerede

Eksempel: We've arrived. → wiv əraivd → Vi har kommet fram.

They have → They've → dheiv → de har / har allerede

Eksempel: They've left. → dheiv left → De har dratt.

He has → He's → hiz → han har / har allerede

Eksempel: He's finished. → hiz finisjt → Han er ferdig.

She has → She's → shiz → hun har / har allerede

Eksempel: She's gone. → shiz gon → Hun har dratt.

3- Sammentrekninger med WILL

will → 'll

I will → I'll → ail → jeg skal / jeg vil

Eksempel: I'll help you. → ail help ju → Jeg skal hjelpe deg.

You will → You'll → jul → du skal / du vil

Eksempel: You'll understand. → jul anderstænd → Du vil forstå.

He will → He'll → hil → han skal / han vil

Eksempel: He'll come tomorrow. → hil kam təmarou → Han kommer i morgen.

She will → She'll → shil → hun skal / hun vil

Eksempel: She'll call you. → shil kål ju → Hun kommer til å ringe deg.

We will → We'll → wil → vi skal / vi vil

Eksempel: We'll see. → wil si → Vi får se.

They will → They'll → dheil → de skal / de vil

Eksempel: They'll arrive soon. → dheil əraiv sun → De kommer snart.

4- Sammentrekninger med WOULD

would → 'd

I would → I'd → aid → jeg ville / jeg skulle

Eksempel: I'd help you. → aid help ju → Jeg ville hjulpet deg.

You would → You'd → jud → du ville / du skulle

Eksempel: You'd like it. → jud laik it → Du ville likt det.

He would → He'd → hid → han ville / han skulle

Eksempel: He'd come. → hid kam → Han ville kommet.

She would → She'd → shid → hun ville / hun skulle

Eksempel: She'd help us. → shid help as → Hun ville hjulpet oss.

We would → We'd → wid → vi ville / vi skulle

Eksempel: We'd go. → wid gou → Vi ville dratt.

They would → They'd → dheid → de ville / de skulle

Eksempel: They'd agree. → dheid əgri → De ville vært enige.

5- Sammentrekninger med HAD

had → 'd

I had → I'd → aid → jeg hadde

Eksempel: I'd finished before he arrived. → aid finisjt bifår hi əraivd → Jeg hadde blitt ferdig før han kom.

You had → You'd → jud → du hadde

Eksempel: You'd already left. → jud ålredi left → Du hadde allerede dratt.

He had → He'd → hid → han hadde

Eksempel: He'd eaten. → hid itən → Han hadde spist.

She had → She'd → shid → hun hadde

Eksempel: She'd finished. → shid finisjt → Hun hadde blitt ferdig.

6- Viktig forskjell: 'd har to betydninger

I'd = I would eller I had

I'd go. → aid gou → Jeg ville dratt.

I'd gone. → aid gon → Jeg hadde dratt.

Vanligvis kan du forstå betydningen ut fra verbformen og sammenhengen.

7- Sammentrekninger med NOT

not → n't

is not → isn't → izənt → er ikke

Eksempel: He isn't here. → hi izənt hir → Han er ikke her.

are not → aren't → arənt → er ikke

Eksempel: They aren't ready. → dhei arənt redi → De er ikke klare.

was not → wasn't → wozənt → var ikke

Eksempel: He wasn't there. → hi wozənt dheir → Han var ikke der.

were not → weren't → wørənt → var ikke

Eksempel: We weren't late. → wi wørənt leit → Vi var ikke forsinket.

have not → haven't → hævənt → har ikke

Eksempel: I haven't finished. → ai hævənt finisjt → Jeg er ikke ferdig ennå.

has not → hasn't → hæzənt → har ikke

Eksempel: She hasn't arrived. → shi hæzənt əraivd → Hun har ikke kommet ennå.

had not → hadn't → hædənt → hadde ikke

Eksempel: He hadn't eaten. → hi hædənt itən → Han hadde ikke spist.

do not → don't → dount → gjør ikke / ikke

Eksempel: I don't know. → ai dount nou → Jeg vet ikke.

does not → doesn't → dazənt → gjør ikke / ikke

Eksempel: He doesn't know. → hi dazənt nou → Han vet ikke.

did not → didn't → didənt → gjorde ikke

Eksempel: I didn't see him. → ai didənt si him → Jeg så ham ikke.

8- Andre vanlige sammentrekninger

cannot → can't → kænt → kan ikke

could not → couldn't → kudənt → kunne ikke

should not → shouldn't → sjudənt → burde ikke

would not → wouldn't → wudənt → ville ikke

must not → mustn't → masənt → må ikke

will not → won't → wount → vil ikke / skal ikke

Eksempel: I won't go. → ai wount gou → Jeg drar ikke / Jeg skal ikke dra.

9- Viktig merknad

Disse sammentrekningene er ikke vanlige suffikser i morfologisk forstand. De er sammentrekninger av ord, vanligvis skrevet med en apostrof som viser at bokstaver er utelatt.

Eksempler:

I + will → I'll

You + have → You've

He + is → He's

They + are → They're

Do + not → Don't

Can + not → Can't

Det riktige navnet er Contractions = sammentrekninger, ikke Suffixes = suffikser.